Jeg har et spørsmål. Dette er noe jeg oppriktig lurer på. Det er dessuten noe jeg faktisk syns er litt viktig å snakke om, og kanskje spesielt i tiden vi lever nå – hvor disse menneskene (som jeg skal komme tilbake til) får mer og mer og mer plass i samfunnet.

Stemmene deres blir bare høyere og høyere, og vi som lytter til disse stemmene blir bare mer og mer forvirra. For hvordan skal man egentlig leve livet?

Hvorfor er det slik at vi velger oss forbilder som lever av å være forbilder? Og hvorfor er det slik at disse forbildene danner et surrealistisk bilde av virkeligheten som vi, naive følgere, aldri i livet vil klare å leve opp til? Ja, hvorfor skal disse «forbildene» og disse «influenserne» bane vei for oss som kommer etter når de fremmer en livsstil som er helt unaturlig? Det er nesten som om de ikke tar del i samfunnet og den virkelige verden – det hverdagslige og normale livet – og likevel er det disse vi strekker oss etter. Mitt spørsmål er enkelt. Hvorfor?

For det første er det merkelig å få betalt for å være et forbilde. For det er jo det influensere gjør. De går foran, gir ut rabattkoder, viser antrekk, forteller hvordan de lever livet sitt og påvirker lesere og følgere til å strekke seg etter det samme. Og de får betalt for det! Er ikke det litt merkelig?

Sist jeg sjekka får ingen av mine forbilder betalt. Mamma får ikke betalt for å være en god mor, ingen av søsknene mine får betalt for å være gode forbilder i verdier, holdninger, væremåte, stil etc. Ingen av vennene mine, ikke ektemannen min, ikke mormor eller min bestemor da hun levde, og pappa får ikke en krone for å være den unike mannen han er og som jeg vil ligne. For hvem skal betale dem for å være gode forbilder?

Jeg er oppriktig bekymra for at ungdommen i dag speiler seg selv i disse influenserne sine liv og utseende – noe som kun vil være med å gjøre mennesker til kunstige utstillingsdokker med en instafeed som lyver om et hollywood-lignende liv. Er de egentlig gode forbilder? Mange er kanskje det. Og mange er ikke det.

Så hvordan skal vi skille dem fra hverandre? Hvordan skal en 14 år gammel jente forstå at det ikke er «kult» å bruke opp halve budsjettet sitt på å spise frokost, lunsj og middag ute fordi man aldri har lært en av de mest basice kunnskapene et menneske skal kunne – å lage seg mat? Hvordan skal en 14 år gammel jente forstå at kropper er ulike, unike, at man kan være både 60 kg og 50 kg og 70 kg uten å være unormal eller feil, når de fleste influensere fremmer slanke, flate mager og en normalvekt size zero?

Hvordan skal hun klare å se at det å sminke seg som om man skal på en viktig photoshoot hver eneste dag kanskje ser bra ut på bildene på bloggen – men gjør at vedkommende ser ut som en vandrende barbiedukke når hun vandrer nedover gatene vedsiden av hverdagsmenneskene? Hvordan skal hun lære seg å håndtere økonomi når de fleste influensere har et forbruk som er helt latterlig fordi de tjener enorme mengder på bare å være et ansikt utad? Hvordan skal hun lære virkeligheten med disse influenserne som forbilder? Svar meg på det!

Kjære ungdommer. Kjære barn. Kjære 14 år gamle jente. Kjære nydelige, sterke, resurssterke og kommende generasjon! Vær så snill å velg deg forbilder med omhu. De surrealistiske livene som unfluensere lever i dag ser kanskje spennende og beundringsverdige ut, men før du strekker deg etter å ligne dem – se deg rundt og se hvilke mennesker du har i livet ditt som kan inspirere deg og være et godt og realistisk forbilde. For forbilder bør etter min mening være preget av mennesker med gode verdier, med sterk karakter, med tydelighet, kjærlighet og et mot til å tale ekte og sant om livet.

Jeg får meg kanskje et smekk på fingrene ved å si dette, men fåtallet av influenserne i Norge i dag er etter det jeg ser gode forbilder for den kommende generasjonen. Og nå som tittelen på yrker har fått et navn – influensere – så må man jo dermed bære ansvaret dette gir også. Plutselig er du et forbilde.

Så kjære influenser. La meg spørre deg – er du stolt over den tittelen du har? Hvis ja – hvorfor? Og hvordan er du faktisk et godt forbilde? Hvordan er du med på å påvirke den kommende generasjonen, de unge som følger etter, til å strekke seg etter å bli bedre mennesker? Hvordan styrker du dem til å bli ressurssterke, selvstendige, modige, gode og omsorgsfulle?

Og hvis du ikke gjør disse tingene – kanskje det er på tide å endre taktikk? Hvis du så skal stå foran Norge og kalle deg et «forbilde»?