22. mars var det nasjonal skolestreik for klima. Ukene før streikedagen herjet det i media om skulkende elever, om det telles som skulk eller streik, hvor viktig skole er og hvordan denne streiken vil påvirke 10 prosent til elever. Det som kom lite frem i media var hvorfor. Hvorfor streiket 40 000 unge for klima, for sin fremtid?

Vi lever i en tid hvor man mer og mer kan se konsekvensene av dårlig miljøpolitikk, ekstremvær treffer oftere og hardere, stormer, skogbrann, flom, rasfare og tørke herjer om hverandre og til dels samtidig. Men våre politikere vender seg om og skryter over de få tiltakene de har gjort.

Se på hvordan vi har vernet myr, sier de stolt til ungdommen før vi inviteres til møter med politikere. Kom å fortell oss deres bidrag, sier de og noterer ned barns fortvilende ord før de kastes i søpla. For ord hjelper lite når klima krever handling.

Hvordan er det mulig at så mange henger seg opp i ungdom som streiker for en bedre fremtid for seg selv og sine kommende barnebarnebarnebarn. Vi er lei av å ikke se handling. Vi må spise mindre kjøtt, mer lokalt, kjøpe mindre klær, ta mer kollektivtransport, slutte med fly, tenke på humler og bier, det er så sinnsykt mye vi må gjøre. For at alt dette og mer skal bli lettere å gjøre trenger vi å samarbeide. Det er ikke kun de unge som skal redde verden. Det er alle sammen.

Vi trenger at det blir tilrettelagt for en miljøvennlig livsstil. Der tog er billigere enn fly, der fler heller ønsker å ta buss enn bil, og hvor det er gode busstilbud i distriktene og i byene. Hvor man ønsker å utdanne seg innen et felt som er fremtidstenkende, ikke satse på petroleum. Alt dette trenger vi hjelp med. Derfor streiker vi igjen den 24. mai over hele landet, med resten av verden. I Trondheim er det streik i Tordenskioldsparken 11.00-13.00.