«Årh, ska han surpompen av ein besserwissande festbrems fortella oss at me ska gje opp å dansa Macarena og parkera tøflene igjen nå?»

Nei, absolutt ikke. Jeg skal bare gjøre det vi på folkemunne kaller å nyansere litt. Når Bent Høie stapper metermålet tilbake i innerlommen og samfunn og tappekraner plutselig får klar, ferdig, gå med klare anarkistiske innslag, så er det kanskje greit at noen tar på seg akkurat denne oppgaven.

Her er ti tanker som vi kan ha i bakhodet fremover:

1. YAY! Vi greide det

Det føles faktisk ikke så veldig lenge siden vi ganske sporenstreks måtte skalke luker og venne oss til tankene om hjemmekontor, håndsprit og familiekontakt 24 timer i døgnet. Disiplinen vi har vist, og viljen til å reise kjerringa som et kollektiv kan man faktisk bli litt rørt av etter en halv pils.

2. Nay. Pandemien er ikke heeelt over

Joda, det ser ut til at vi driver søtt i fønvinden i retning av land, men det fins fremdeles uvaksinerte og mennesker i risikogrupper som kan trenge en tredje tur til et vennlig fjes som sier «nå komme der et liiiide stikk,» før vi kan invitere absolutt alle til fest og stor jubalon hvor vi gnikker kinn og resiterer lokale svisker.

3. YAY! Kulturlivet spiller opp til dans

Mange næringer har sakte men sikkert fått reise seg fra asken som Fugl Fønix, men de som enten driver enkeltmannsforetak i kultursektoren eller pusher børst og solobrus for a living har måttet arbeide for halv maskin/sal uhyre lenge. At meteren forsvinner er intet mindre enn en velsignelse for alle som har et snev av forkjærlighet for lolz, pogo-dans og andre kulturelle utskeielser. Latter, begeistring og energi smitter best når det får formere seg uten en halv Brimsø-lengdes mellomrom.

4. Nay. En (mild) fare for prematur sosial ejakulasjon

Har du noen gang stått i et klasserom hvor niende klasse har fått ha med hversin Red Bull og tre hekto smågodt og sett reaksjonen når læreren sier «friminutt!»? Det er meget mulig at både samfunnet og de som skal korrigere oss etter beste evne kan ha godt av å få bruse med fjærne etter halvannet år med lav intensitet, men det er en viss mulighet for at den plutselige friheten får noen gjenfødte barnesykdommer.

5. YAY! Fysisk kontakt

Lørdag 25. september vil for alltid bli ansett som en jubeldag for klemmere, kladdere og neveklaskere. Det å gå fra å være i fysisk berøring til å fra mars 2020 få beskjed om å være på nikk føles kjipt for mange, og nå som vi står fritt til å herje rundt i hverandres intimsfære igjen kan det godt hende at det påvirker folkehelsa i positiv retning. Ja, utenom for sånne patologiske berøringsfrie mennesker, da.

6. Nay. Gode vaner kan bli enkle å vende

Både munnbindet og meteren og all denne spritingen har vi alle lov til å være drittlei av. Men noen av vanene vi har innarbeidet under pandemien kan det faktisk svare seg å ta vare på. Spriting før kladding – helt innafor. Utebliven av kuk-i-ræv i køen på Bunnpris – nydas. Økt fokus på nevetvett/lankeskrubb/vaske vesle Brumlemann med klut og kost og såpevann – ti av ti. La oss ikke gå tilbake til åttitallsjeans-trange køer og bakteriebefengte fingre.

7. YAY! Folkeansamlinger og greier

17. mai 2022 blir den første på årevis hvor vi kan kline Kroneis på bunaden til Rikke i parallellklassen mens vi danser jenka så potetsekkene rister som et eneste digert kollektiv av mennesker som er skyskraperhøye på hvitt sukker og wienerpølser med heroinknekk. At vi nå kan samles mannssterke, er rett og slett gullgjevt.

8. Nay. Potensiell retur av sosialt press

«Må ver med uuuud, kom aaaan! Få maktå te å ta kidså, og så går me på Bevvå og hyle halvlitere heilt te me bler liga digg så Jax fra Sons of anarchy. Nå har me ikkje någe unnskyldning te å ha sofatjeneste lenger.»

Rettelse: Jo. At vi nå står fritt til å skråle, danse og rope til hverandre over drinker og høyttaleranlegg betyr ikke at de som velger å ta fredags- og lørdagskvelden zu Hause gjør noe like kriminelt som å drikke rusbrus av døpefonten.

9. YAY! Høyturisme og dos cervezas

Dette har me pigede venta på! Jorden er i ferd med å finne sin vante rotasjon, og flyplassene åpner slusene for å se halsbrukne nordmenn som hoderegner kvote og ferdes hjemover i det nyinnkjøpte hodeplagget de inderlig godt vet at deres livsledsagere gjemmer lengst inn i skapet så snart de er tilbake på sokkelen. Å ta opp igjen reisenæringen er byggende for oss kulturelt og for verdenssamfunnet generelt.

10. Nay. Ikke glem moderlandet

Nå som nordmenn endelig i 2020 oppdaget at Vårt hjerte vet, vårt øye ser hvor godt og vakkert Norge er (røvet av Wergeland) så var det forsyne meg på tide. At vi nå kan leke Titanic på danskebåten, tråle platesjapper på storbyferie og fylle kroppsåpningene våre med sand på strender omgitt av asurblått hav er helt knall, men la oss ikke glemme å spandere en tier på moderskipet i ny og ne.