Jeg begynner rett på sak. Lik det eller ikke lik det. Prøv å forstå, eller la vær. Anbefal og oppfordre andre til å lese dette innlegget, eller se vekk fra det. Mitt poeng er at jeg har fått meg en tankevekker.

Det ble ingen forberedelser, men mer som et slag i trynet. Men fra avsenders sin side så forstår jeg at det å være kort og konkret er bedre enn å snakke mye om dette, for det er et vanskelig tema. Setningen lød som følger: Jeg har ikke flere egg igjen. Jeg kan ikke få barn.

Min reaksjon var stillhet. Jeg fikk ikke frem et ord eller noe som kunne minne om noe som var i nærheten av et ord. Det var mer som et blikk som kanskje sa mer enn hva ord kunne beskrive. Vi satt i hver vår ende av sofaen hjemme hos meg.

Jeg ble etterhvert alene da hun skulle dra hjem. Jeg begynte å gråte. Jeg gråt og jeg gråt. Jeg var så lei meg og så utrolig trist på hennes vegne. Tusen tanker strømmet på i hodet mitt.

Tenk om det var meg? Tenk om jeg skulle få en slik beskjed i en situasjon der jeg ville få barn? Enn hvis…. Tankene strømmet på. Jeg gråt dagen etter også. Etter å ha tatt meg sammen, tok jeg kontakt med henne. Jeg takket henne for at hun hadde tillit til meg og hadde delt dette med meg. Jeg takket henne for å være sterk nok til å dele. Sterk nok til å selv stå i det. Generelt – sterk.

Det å svare på alle de gangene folk spør om hun har barn. Når hun tenker at tiden er der. Høre om alle de fine opplevelsene hennes venner har med barn, å hvor mye kjærlighet barn gir. Ja, alt det som er så fint og positivt med barn.

Det hører til skjeldenhetene å høre om hvor slitsomt det er med barn. Og de mindre gode sidene. For ja, det er faktisk to sider av en og samme sak. Og det hører gjerne med å ha noen mørke dager blant glansdagene.

Jeg er 30 år. Hun er 34 år. Det kunne like så greit ha vært jeg som hadde fått en slik beskjed. Men jeg tok dette på alvor. Jeg sjekket meg og jeg fikk tilbakemelding på hvordan min kropp var med tanke på det å kan få barn. Å bare for å si det, jeg har enda tid igjen.

Om det er så utrolig hyggelig å ta opp et slikt tema, nei det er det slettes ikke. Men ja, det er nødvendig. Damer er nødt til å vite at man kan oppleve dette tidlig i tjueårene også. Så det å ta en sjekk er bedre enn å ikke gjøre det.

Selv om jeg langt ifra tenker på å få barn med det første, så vil jeg vite status. For det er nemlig ingen selvfølge at man kan få barn. Jeg har i så fall lært at jeg skal være føre var.

Men vis mer hensyn og ikke bland deg i andres liv og dette med barn. Det er gjerne en grunn til alt. Jeg kjenner flere som hater å få dette spørsmålet. For alt du vet kan de ikke få barn, eller at de rett og slett ikke ønsker å få barn.

Personlig takler jeg å få dette spørsmålet. Men dersom jeg hadde vært min venninne å fått slike spørsmål, hadde det knytet seg i magen. Igjen, og igjen…. Og igjen.

Lik det eller ikke lik det. Prøv å forstå, eller la vær. Anbefal og oppfordre andre til å lese dette innlegget, eller se vekk ifra det. Mitt poeng er at jeg har fått meg en tankevekker.

Innlegget ble opprinnelig publisert på artikkelforfatterens blogg.