I DR Kongo er det nå over 4,5 millioner interne flyktninger. Rundt 700 000 kongolesere har flyktet til nabolandene rundt Kongo. Flyktninghjelpen rapporterer at over 10 millioner trenger nødhjelp. Ifølge Flyktninghjelpen har Kongo den største humanitære nøden og krisen i verden, og landet er på førsteplass av verdens mest neglisjerte krise, står det i rapporten.

Kongo har en svært ustabil politisk situasjon. Det er en rekke grupper som kriger mot hverandre. I tillegg er det stor motstand mot president Kabila som nekter å lyse ut nyvalg etter 16 år i presidentstolen. I 20 år har borgerkrigen i Kongo drept over 5 millioner mennesker og totalt sett, har Kongo den dødeligste konflikten siden andre verdenskrig.

Den humanitære krisen går hardt utover kvinner og barn. Mange barn har mistet skolegangen, mange er underernærte og risikerer å bli barnesoldater. Kvinnene lider også tungt. Ifølge Washington Post, tok en FN-representant i 2010 til orde for å kalle DR Kongo for «verdens voldtektshovedstad». The Guardian rapporterer at omtrent 48 kvinner voldtas hver time.

Befolkningen i Kongo har opplevd konflikt i flere tiår og møter ikke tilstrekkelig hjelp fra det internasjonale samfunnet. Når lite eller ingen hjelp kommer, har flere ildsjeler gått i forveien og gjort en stor innsats spesielt rettet mot kvinner. Dr. Denis Mukwege arbeider for økt satsing på kvinneretta bistand. Kirurgen og ildsjelen er grunnlegger av Panzi sykehuset i Kongo. Siden 1999 har sykehuset hjulpet over 50 000 overlevende av voldtekt. Sykehuset har spesialisert seg på å helbrede fysiske og psykiske sår.

Sykehuset hjelper kvinnene med å få tilbake verdigheten, kjærligheten og omsorgen som de har blitt frarøvet gjennom den ondskapen som har blitt vekket til live i krigen i Kongo. Mukweges gode arbeid er så verdifullt og anerkjent at verdens andre rikeste mann og fattigdomsbekjemper, Bill Gates, ønsket å lytte til ham med interesse og finne felles løsninger for å hjelpe kvinner som har blitt utsatt for grove voldtekter og overgrep i krig. Bill Gates sendte Twitter-meldingen «Dr. @denismukwege has witnessed unimaginable human suffering, and yet is one of the most optimistic people I’ve ever met. His story gives me hope.» Noen møter setter mer spor enn andre, og enkelte håndtrykk setter spesielle avtrykk.

Dr. Denis Mukwege har blitt nominert til Nobels fredspris en rekke ganger. Han er selve symbolet på hva enkeltmennesker kan oppnå gjennom håp, engasjement, initiativ og mot. Hans engasjement har gitt andre mennesker et bedre og mer verdig liv. Jeg er heldig som to år siden fikk mulighet til å besøke Panzi sykehuset i Kongo og se det gode arbeidet kirurgen står i spissen for.

Norsk og internasjonal bistand må konsentreres mer mot lokale bistandshjelpere og ildsjeler. Ved hjelp av lokale ildsjeler utvikles bærekraftig bistand, fordi bistandsarbeidet drives av de med best kjennskap til krise området. De har langsiktige mål og bistanden skaper kapasitetsbygging i form av at tidligere kvinnelige pasienter, blir engasjert og gjør en innsats for å hjelpe andre ofre for seksuell vold.

Leon Bafondoko og Dr. Denis Mukwege. Foto: Privat

Menneskerettighetsforkjempere som Mukwege gir fremtidshåp, verdighet, beskyttelse og hjelper de mest utsatte kvinnene i krisen. Derfor må norsk utviklingspolitikk ha som høyeste prioritet å bekjempe seksuell vold i krig. At Kongo-krisen er mest oversett av alle krisene i verden er et tydelig tegn på at det er for lite offentlig debatt om bistand og bistandens innhold.

Den humanitære krisen i Kongo har rammet kjønn ulikt. Kvinnene og barna er de som lider aller mest og trenger humanitær hjelp. Kvinnene har også lav sosial og økonomisk status og de er underrepresenterte i de organene som har makt og innflytelse. Samtidig er kvinnene i Kongo oftest overrepresentert som ofre av seksuelt overgrep. For å løfte et land som Kongo ut av fattigdom og overgrep, må vi satse på en feministisk bistandspolitikk for å hjelpe kvinnene som lider.