Man kan med fordel bedrive litt kulturell utveksling iblant. Sist jeg tråkket kalvbeint ut av konformitetens skyggedal ble jeg positivt overrasket over bøkene til Sophie Elise. Ved neste stopp tok jeg på meg det blærefylte oppdraget om å se nærmere på Ex on The Beach. Spoiler alert: Denne gangen var jeg ikke like begeistret.

Likevel skal jeg forsøke å være en tro tjener for diplomatiet. Her er åtte harde sannheter om EOTB:

1. Dette er en minoritet av den oppvoksende slekt

Det kan være fristende i et kynisk øyeblikk å påpeke at dette etter sigende er gode representanter for det norske samfunnets utvikling, men de som blir deltakere i EOTB er ikke nødvendigvis den moderne Ola og Kari Nordmann. Det er derimot ofte personer som har kronisk utestemme, er glad i en fest og som ser sexy ut når de krangler.

2. Vi eeeelsker disse programmene

Kall det guilty pleasures, kall det hva du vil. Årsaken til at disse tv-showene fornyes gang på gang er at tallene tilsier suksess og gashe. Mange av oss digger å se på voksne menn som trør endetarmen full av vinflasker eller spanderer stående sengevæting foran kamera, og når det i tillegg blir dramatikk og trusekant i monitor så glor vi som besatte.

3. Den barmfagre slår den barmhjertige

De som vil se en verden hvor de gode når lengst, bør skifte kanal i en voldsom fart. I det øyeblikket man ikke er en kilde til gullkorn som «BITCH, HØR HER!» så blir man irrelevant for programmet. EOTB er ikke for de som sverger til filmer og bøker hvor fattigmannen erobrer prinsessa og halve kongeriket, men heller for de som vil høre på rallingen fra utringninger som er dypere enn Boknafjorden.

4. Kontroversen øker

Realityprogrammene har beveget seg et stykke i både grafikk og kontroverser siden det mer gråtonede Big Brother på tidlig 2000-tall. Blir det en eksponential utvikling med flatfyll, fingrekonkurranser og promiskuøs kjærlighet, så vedder jeg en colaboks på at det blir gæggeball og ni-kant uten sladd om noen sesonger.

5. Hedonismen rår

Det fins en del av våre menneskelige egenskaper og samhandlinger som peker i retningen av at eksistensens ultimate premiesystem har børst på tredjeplass, varme strøk på andre og elskov på første. I den forstand skal det vondt gjøres å argumentere mot at deltakerne lever ut drømmen. På EOTB kan man faktisk legge seg på ryggen i ly av hvite laken og tropenatt med magen full av stigende rus mens et pent menneske leker «tissefanten peker på».

6. Sannheten er under konstruksjon

Én ting man bør ha i bakhodet når man konsumerer denne typen programmer, er at det vi får se i ruta er en destillert versjon av alt som foregår. Det er ikke det at ikke deltakerne får sekser i drama og femmer i verdikollisjoner på egenhånd, men det hele blir overvåket av egne team som vet nøyaktig hvordan det skal klippes for å blåse liv i en episode eller føljetong som går litt på haltende glør.

7. Disse menneskene er ikke nødvendigvis idioter

For utenforstående og bedrevitere så er det fort gjort å lire av seg slikt som at å delta på EOTB nærmest er en garanti for en fremtid som innebærer blanke nei på arbeidskontoret og blanke ja på klamydiatester. Men om man snur på det, ser kanskje ikke disse personene for seg et liv som får plass på et A4-ark, og har i den forstand en potensiell pangstart på tilværelsen som merkevaresterke c-kjendiser.

8. Operer mindre, tenk mer

En god kikk på rosteren av deltakere fikk meg til å tenke at enkelte av disse personene ikke bør bade, utelukkende fordi jeg ikke vil ha plast i havet. Hva folk gjør med sin egen kropp er etter mine begreper fullstendig opp til dem selv, men å se purunge ansikter fulle av restylane gjør meg tander og betenkt. Kirurgi er intet nytt, og igjen, to each his own, men om dette er mennesker som ønsker å være forbilledlige så bør vi skru av kameraene pronto.

Sådan. Det var mine two cents. Vel bekomme. Nå skal jeg se actionfilm.