Hvem er vel bedre skikket til å utpeke de universelle tunge sanninger om studietidens gjøren og laden enn surpompen som har tilbragt nesten like mye tid på skolebenken for voksne som i grunnskolen?

Klar for sannheten og forhåpentligvis litt koz og lolz? Let-se-go, som Mario sier:

#1. Du må ut av komfortsonen

Hva er den verste setningen i et rom hvor det bare fins ukjente, utenom «Eg feis!», «Spel någe Kridens!» og «Eg trenge ein plass å sova i natt»? Jo, det er «Då går dokker samen to og to/tri og tri/fira og fira!» Og den har en tendens til å komme den dagen hvor man hoppet over deodoranten, har bad hair-day eller generelt bare føler seg like fredfull som en klokkeradio i et boblebad.

#2. Prestasjonsangsten vil melde seg

Det fins besnærende ord som utsatt frist og konteeksamen, men uansett hvordan man vrir og vender på det så handler studiet like mye om vurdering som om læring. Heldigvis har man vokst både mentalt og fysisk siden prøvemuntlig i o-fag midtveis i stemmeskiftet, så prøvelsene er som oftest noe man overlever uten varige mén.

#3. Lånte fjær

En del av de som velger yrkesfag-retningen kan peke og le av en student og argumentere med at de ikke har studielån, og om man repliserer med «Ja, du då! Du har ikkje studiePOENG!», så får man stort sett litt velfortjent kobber-smak i mulen. Mange tar studielån, og selv om det føles godt når det melder sin ankomst på konto så vet man jo innerst inne at staten spør pent om å få brorparten av beløpene tilbake når dommen har falt.

«Om der sidde heilt seriøst ein fyr å spele blokkfløyta i grupperommet ved siå av?» Foto: Andrea Syvertsen

#4. Folk vil stille dumme spørsmål

«Ka va det du kalte det? Matematikk...dikkedikk? dikkedakk? didaktikk? Ååå... Ka då du bler? Kretsmester i gangetabellen? Får du pult møje på det?». Å forklare studieløpet sitt til utenforstående kan være som å greie ut om relativitetsteorien på samisk for et omreisende sirkus fra Swaziland. Stalltipset, dersom studietittelen ikke stinker profesjon og lettfattelighet: Forenkling. «Eg studere literacy og sakpros... Bare kødda. Eg ska ble lerår!»

#5. Noen på studiet vil irritere deg maksimalt

...og om du ikke kommer på hvem i all verden det skulle være, så er det sannsynligvis du som er plageånden. Selv om vår åndelige Geppetto har ledet oss inn på samme studie så betyr ikke nødvendigvis det at vi har dødsmye til felles, alle mann. Så enten du irriterer deg over hun på første benk som skal realisere seg selv, han som får uanmeldte latterkramper, fnisejentene på bakerste rad eller gutta boys som går med t-skjorte med påskriften «Personlig trener» så vil du sannsynligvis finne et utløp for litt hat underveis.

#6. X-antall år i økonomisk uføre

En isbjørn, en håndverker og en masterstudent går inn i en bar... Den eneste som har råd til å bli full nok til å synge en strofe av Stavangerkameratene, er håndverkeren som i ung alder kaver seg inn på boligmarkedet og råner rundt i egen bil med lave seter og siste skrik innen wunderbaum hengende i bakspeilet. Er man en passe dedikert student og ikke har foreldre med over gjennomsnittet dype lommer så bør man regne med å sette sine materielle ønsker på vent. Lurer du på hvor isbjørnen ble av? Han går andreåret på sosionom...

#7. Du må gjøre jobben selv

Å studere er på mange måter en studie av seg selv også. Er man den som ofte slumrer seg forbi morgenforelesningen og tropper opp på foreleserens kontor for å spørre etter frister to dager for sent, eller er man luringen som vet alt, husker alt og leverer alt, eller er man en mellomting? Selvdisiplinen får kjørt seg, og man pugger fremmedordet prokrastinasjon som om det var koden til alarmen hjemme.

#8. Det er ingen garantert suksess

Min kjære bestefar fra Rennesøy pleide å sei at «Det ordne seg for grinaren», og det har fnugg av sannhet over seg. Man risikerer nemlig å studere beinhardt i årevis mens man dagdrømmer om nine to five, egne kronasjer, parkett, Star Wars på blu ray og billån, men så er arbeidsmarkedet på Finn like slunkent som bankkontoen etter kvelden med eksamensbørst på Beverly. Det er ikke nødvendigvis automatikk i at man havner sporenstreks i arbeid, men man har i det minste lagt et – forhåpentligvis – godt grunnlag for fremtiden.

Sådan. Da er det bare å søke!

Xoxo «evig» (misliker det uttrykket) student.

Denne artikkelen er publisert hos Trd.by tidligere, og deles på nytt til glede for nye lesere.