Norge er et land med mye rart i. Sport, korps, politikk, gaming og religion har et massivt nettverk av ungdomsorganisasjoner, mange samlet i Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU), og mange med sin egen sommerleir. Felles for disse er påvirkningskraften de har på livet til en ungdom, og hvor stor forskjell det kan gjøre fra ensomhet til tilhørighet.

For mange kan ÉN sommerleir bety forskjellen på et liv i ensomhet, og et liv i vennskap og fellesskap. Det vet jeg fordi det var slik for meg.

Jeg har æren og gleden av å få være med å arrangere sommerleirer, og har hatt denne gleden i snart tre år. Iløpet av disse årene har jeg sett mye, både godt og vondt. Det beste jeg ser gang på gang er når folk møter hverandre etter et helt års fravær fra hverandre, og det å observere den gleden og glimtene i øynene til folk i det de klemmer og ting faller på plass igjen - år etter år.

Det å se bånd som knyttes med nye folk som kommer ut av skallene sine, er en helt spesiell følelse, og jeg blir rørt av å se all kjærligheten som spres blant folk iløpet av en uke på leir fra start til slutt. Spesielt i år har jeg lyttet til en del folk som har snakket om hvilken påvirkning deres første gang på leir har hatt i livene deres. Folk som har kommet ut av store, tomme skall, og fått et nytt mot for verden. Og det etter å ha sett at det finnes en plass for dem i en ungdomsorganisasjon.

Det å merke fellesskapet som dannes i LNU gjør meg rett og slett rørt, og viser meg gang på gang at noe så positivt kan skape gledestårer som ingen andre kan.

Sentralstyremedlem i Humanistisk Ungdom, Iver Daaland Åse har glede av å hjelpe andre. Foto: Dea-Renate Miranda/Human-Etisk Forbund

Å observere hvor viktig et slikt felleskap er, blir å se på påvirkningen dette har på en annen persons liv. Det er imponerende, og jeg blir så glad for å være en del av dette.

Det er for meg en fantastisk følelse å vite at jeg har vært med å skape en slik positiv endring i noens liv på bare én uke i en sommer. Dette året er nok det året jeg har vært mest bevisst på dette, spesielt etter å ha snakket med andre i forskjellige organisasjoner, og sett lidenskapen som skapes etter et opphold på leir. Har også snakket med deltagere hvorpå flere legger ut om hvordan livet har endret seg etter sitt møte med organisasjonen. Jeg kjenner meg spesielt godt igjen da nøyaktig det samme skjedde med meg, og jeg er sikker på at det vil skje med flere.

Så nå som vi nærmer oss slutten på sommeren har jeg en enkel ting å si til ungdommer der ute som føler at de sliter, ikke passer inn eller som føler seg ensom. Ta steget på leir, møt en haug med ukjente og skap en forandring. Jeg kan love deg at dette vil skape minner for livet, og venner du ikke vil være foruten.

Det å se hvordan denne tilhørigheten endrer folk til det positive og gir dem noe å bli en del av, er en flott følelse. Det å vite at man har hjulpet noen å finne en mening er enda bedre. Så for det, takk og lykke til!

Er det noe som engasjerer deg ekstra mye? Skriv til oss! Send debattinnlegg til trd.by@adresseavisen.no