Når skolen sier jeg sniker meg unna, og at jeg lyver om hodepinen for å slippe å jobbe blir jeg meget provosert. For hvordan skal jeg og alle andre med kroniske, usynlige sykdommer klare å bevise vår skjulte sykdom? Må vi da dra til legen for å få legeerklæring for hver gang vi har migrene eller anfall? Det er hverken for elevens eller samfunnets beste at skoleungdom skal fylle legekontorer over hele landet for å få legeerklæringer, som de aller fleste har allerede for sine kroniske sykdommer. Læreren og skolene i hele landet må klare å lytte bedre til elevene sine og vise forståelse og skjønn.

Det er hverken godt, behagelig eller noen konsentrasjon innen rekkevidde når migrenen inntreffer. Smertene er så intense, at alt man ønsker seg er et mørkt, kaldt og stille rom. Men fordi skolen er så viktig kan man ikke alltid få det man ønsker seg mest. Da bør skolen(e) og deres ansatte prøve å sette seg inn i vår situasjon bedre. For vi som elever vil ikke skulke, eller snike oss unna timer og skolearbeid. Vi er ikke late eller bedagelige. Vi trenger bare å få hvilt hodet litt, slik at smerten ikke blir så intens, og slik at man kan tenke klart.

LES OGSÅ: «Fraværsgrensa – pressmiddel eller drivkraft for læring»

Jeg som elev føler jeg må pine meg igjennom timene med skriving og arbeid for å ikke miste den tilliten læreren har til meg. Dette gjelder ikke bare meg, men de aller fleste som sliter med migrene og andre med kroniske, usynlige sykdommer.

Jeg hadde skjønt det bedre at ikke lærere ville trodd oss som sliter visst vi ikke hadde legeerklæring fra før. Men når man har en legeerklæring som bekrefter at vi har migrene eller andre skjulte sykdommer forventer jeg, at det blir respektert og anerkjent av den enkelte lærer som er tilstede på skolene i landet. Dette tærer på nok når en får anfall, så må jeg og resten av de som sliter virkelig vise frem legeerklæringen for hver gang?

LES OGSÅ: Det er på tide å ta ungdommens advarsler mot fraværsgrensa på alvor

Når man tar medisin, sitter på skolen og sliter jeg gjennom timen, vil jeg helst slippe å ta imot bemerkninger fra lærere. «Du prøver å lure deg unna». Nei, og atter nei. Vi elever gjør ikke det. Vi har intense smerter, og trenger forståelse, fred og ro. Hvorfor er det så vanskelig å forstå dette?

Jeg er spent på nå når fraværsgrense kommer tilbake, hvordan det blir når vi som elever ikke har noen annet valg enn å dra til legen for å få legeerklæring og da ta tiden fra legen som mye heller en annen pasienten har behov for. De må skje en endring, så man slipper å oppta legen. Vi trenger bedre tillit fra læreren rundt i hele landet til oss elever og en endring i dagens skolesystem. Det bør holde med en erklære fra legen som et bevis på at man har en kronisk, usynlig sykdom, den bør vare et skoleår om gangen. Dette kommer til å hjelpe så utrolig mange som sliter og gjøre hverdagen enklere for oss som elever.