MENING: Hvorfor skal vi ikke snakke om kropp? I det siste har jeg lest og hørt mye om at ''for at kroppspress skal bli borte må vi slutte å snakke om kropp''. Jeg er så uenig.

Misforstå meg rett, jeg er helt for at aldersgrensene for kosmetiske operasjoner burde bli høyere. Det er ingen hemmelighet at både kropp og hjerne er mer utviklet i midten av tjueårene enn når man akkurat er blitt atten.

Jeg er fullt klar over at mange personer i mediene har stor påvirkningskraft. Men til syvende og sist så er det opp til hvert individ hva man vil gjøre. Men det er ikke kosmetiske operasjoner jeg vil ta opp her. Det er ikke de som vil operere kroppen sin jeg vil kjempe for.

Følg trd.by på Facebook

- Vi må ta opp kropp

Det er de små barna i samfunnet som da skal vokse opp til å tro at det er en skam å snakke om kropp jeg vil kjempe for. Som da må vokse opp til å tro at om man er litt annerledes så kan man ikke være stolt av hvem man er, som vokser opp til å tro at det er kropp som avgjører. Jeg vet dette for jeg har vært det lille barnet selv.

Jeg vokste ikke opp med mennesker som viste stolt frem kroppen sin om man hadde noen arr på kroppen. Jeg vokste ikke opp med at man pratet om kropp på skolen, at man lærte at alle mennesker er vakre på sin egen måte. Jeg måtte bikke tjuetallet før jeg så smått begynte å innse selv at jeg ikke må leve med skammen. At det faktisk er en plass i samfunnet for oss også.

Hvis vi vil lære barn at mangfold er positivt så må man snakke om det. Vil vi lære den yngre generasjonen at å prate om kropp er tabu, vil det påvirke dem til å tro at kropp ikke skal snakkes om. Og da er det stort sett de perfekte kroppene som får spalteplass.

At mennesker med funksjonshemninger og sykdommer skal ha en like stor plass i samfunnet, en like stor sjanse til å vise at man kan være stolt av hvordan man ser ut. Selvfølelse og selvtillit er en viktig del av livet for å være lykkelig, om man mister muligheten til å ha det fordi å snakke om kropp ikke skal være lov så er samfunnet på vei i feil retning.

- Jeg kjemper for den lille jenta

For at kroppspress skal bli borte så må vi lære bort at alle ser forskjellige ut. At det finnes like mange forskjellige kropper som mennesker i verden. Jeg kjemper for den lille jenta som satt på rommet sitt å gråt hver kveld fordi hun så helt annerledes ut enn de andre jentene.

Jeg kjemper for den lille jenta som lærte at hun kunne skifte i en annen garderobe fordi de andre jentene kom til å stirre på hun fordi hun så annerledes ut. Fordi de andre ikke hadde lært at alle kropper ser forskjellig ut, fordi det var ikke snakket om at det er greit å snakke om kropp.

Skal vi virkelig gå tilbake til gamle dager der man måtte dekke seg til, der det var kun en kroppstype som var akseptert?

Unge jenter lærer ikke at de er vakre. Vi lærer ikke hvordan vi skal takle ord og blikk. Vi lærer ikke at man er likeverdig. Vi lærer ikke at man skal være stolt over hvem man er. Vi lærer ikke at vi skal vise oss fram som vi er, og være stolte av det.

- Det er ikke noe som heter annerledes

Jeg kjemper for alle dere der ute som føler dere annerledes men som egentlig ikke er det. For det er ikke noe som heter annerledes. Jeg kjemper for det lille barnet som har ett eneste ønske på bursdagen sin, å se ut som alle de andre. Jeg kjemper for det lille barnet som ikke lærer at alle er ulike og at det heller ikke går ann å se ut som alle andre - for alle andre er ulike.

Jeg kjemper for alle dere der ute som tydeligvis ikke skal få lære at mangfold er vakkert. Jeg kjemper for at du skal få vise deg frem og snakke deg selv opp uansett hvordan du ser ut. Jeg kjemper for mine fremtidige barn som ikke skal få vokse opp i ett samfunn der kropp ikke skal snakkes om. Jeg kjemper for den trettenårige Merethe som heller ville dø og bli født på ny fordi hun ikke lærte at alle kropper ser forskjellig ut og at det er sånn livet er.

- Vi ser med så snille øyne på alle andre, og slakter oss selv med blikket i speilet

Jeg kjemper for dere som gruer dere til å dra på stranden, dere som gruer dere til å dra på overnatting i frykt for at dere må skifte foran andre. Jeg kjemper for at dere skal føle dere akseptert i ett mangfoldig og vakkert samfunn. Jeg kjemper for at dere skal syntes i samfunnet, men at dere ikke skal bli sett på to ganger når du går forbi.

Det er dere jeg kjemper for og det skal jeg aldri slutte med for om man skal slutte å snakke stolt og høyt om kropp for at presset skal bli borte så er vi på feil vei.

Kroppslig mangfold skal snakkes om, vises frem og heies på.

DEBATT: «Hvis vi skal gjøre noe med kroppspresset, så må vi slutte å gi det oppmerksomhet»

Merethe H. Johansen er 22 år og bosatt i Trondheim. Hun lever selv med blant annet ryggmarksbrokk, og er opptatt av kroppspresset blant unge. Hun skriver bloggen merethejoha.blogg.no