Shutterstock
Fredrik Refvem
Shutterstock
Shutterstock
Shutterstock
Shutterstock
Shutterstock

Snitching, sladring, tysting...

Ja, ukjært barn har mange navn.

Men som psykolog Egon Hagen sier:

- Når noe de fleste opplever som negativt, har overlevd så lenge, står det i ganske tjukk psykologisk jord.

Først: Hvorfor sladrer vi, egentlig? Det finnes jo gode grunner til å la være:

- Det er ingen som kommer på et jobbintervju og sier at de er veldig gode til å sladre. Det blir definitivt sett på som noe negativt.

Men noen ganger gjør vi det likevel...

Fordi vi føler at det er vår plikt.

- Kanskje føler du at du må «redde noen» og gi beskjed. For eksempel når lillebror ser storesøster røyke og sladrer til foreldrene.

Eller et større eksempel: #metoo-bevegelsen.

- Frykten for å bli sett på som en tyster er så sterk, at folk tier stille mye lenger enn de burde. Noen ganger kan det å sladre være veldig viktig.

Fordi vi vil føle oss bedre.

- Kanskje er du blitt svikta av kjæresten eller en venn, og vil ta hevn?

- Eller du ble misunnelig fordi du ikke fikk bli med på den hytteturen, og i etterkant hørte at det ikke bare var alkohol de hadde med seg?

Eller du vil bare gjøre deg selv litt mer interessant?

- Men det er en ganske kjip måte å blåse seg sjøl opp på - ved å spre sladder eller negativitet rundt andre.

I tvil om hva du bør gjøre?

- Husk at selv om intensjonen er god, kan situasjonen etterpå bli veldig kjip.

Psykologens generelle tips: Ta det opp direkte med personen det gjelder.

- Med en gang du begynner å gå omveier, blir det mer dodgy hele greia.

Hør hele episoden av podkasten Smellen på Spotify eller Itunes! Der får du også historien om Gaute, som ble sladra på - og endte opp som hjemløs i Stavanger(!).