Trondheim-søstrene Kelly Aloma Pullinger, Kim Bianca Pullinger og Liza Marie Pullinger stiftet Ghana Child Care i 2012, sammen med Andrea Olsen.
Det hele startet da Kelly dro til Ghana for å jobbe på et barnehjem gjennom barnevernsstudiene på HIST i 2009. Etter oppholdet klarte hun ikke å glemme de inntrykkene reisen hadde gitt, og hun måtte tilbake for å hjelpe til.
- Jeg ble forelsket i landet, barna, menneskene og kulturen. Jeg så hvor glade barna ble av å få en klem, holde meg i hånden eller sitte på fanget. De har så lite, men er likevel så glade. Jeg så at jeg faktisk kunne gjøre livet og fremtiden deres bedre, sier Kelly.
Kelly er den av søstrene som har vært i Ghana flest ganger. Hun bruker alle sine ferier, fritid og sparepenger på å reise til Afrika for å hjelpe barn i nød.
- Det koster mye, både når det kommer til ressurser og tid, men det er også tøft psykisk.
Ghana Child Care støtter barnehjemmene med mat og medisiner, utstyr til klasserommene, klær, sko, myggnett, sykehusopphold, vannpumpe, turer og lærerlønn blant annet.
Store utfordringer
Kelly er nå i Ghana for sjette gang, og forteller at det er mange utfordringer med å drive en veldedig organisasjon.
- Jeg har en vanlig jobb, samtidig som dette er en ulønna fulltidsjobb ved siden av. Det er vanskelig å få sponsorer, men de vi har betyr uendelig mye, sier hun, og legger til:
- De fleste kjenner til de store organisasjonene som Røde kors og Leger uten grenser, derfor er den en utfordring for oss å få faste givere. Hvis alle mine Facebook-venner hadde gitt 20 kroner i måneden, hadde vi fått inn 29 000. Bare det hadde gjort en stor forskjell, forteller den engasjerte 30-åringen.
Lite gir mye
Hun tror nordmenn, både barn, ungdom og voksne, ikke ser hvor godt de har det. Kelly mener alle hadde hatt godt av en tur til Ghana.
- Vi klager over noen kilo for mye, at vi ikke liker maten vi får og klær skal gjerne være av et spesielt merke. Vi er vokst opp i denne kulturen og mange kjenner ikke til noe annet. Alle skulle tatt en tur hit, man våkner liksom litt, forteller hun.
Sammen har jentene opprettet flere måter å samle inn penger på. Man kan være sponsor, de har opprettet en SMS-tjeneste, man kan ha GCC som sin grasrotmottaker, legge inn faste trekk eller gi engangsbeløp. Kelly har sett hvor store forskjeller små beløp kan gi i Ghana.
- En lærerlønn er 300 kroner i måneden, et barn spiser for 50 kroner per uke. Da skjønner man hvor lite som faktisk skal til.
Det finnes flere trønderske jenter som har imponert oss. på andre måter. Her er 10 av dem!
- En del av meg
Til tross for arbeidsmengden søstrene må legge ned for å få organisasjonen til å gå rundt, syns Kelly det er fint å kunne gjøre en forskjell.
- Motivasjonen min blir bare sterkere og større med tiden. Jeg har møtt utrolig mye motstand på veien, men når jeg møter barna igjen er det verdt alt strev. Jeg har sett dem vokse, gråte, le, krangle, vært syke og gått på skole. Barna er blitt en stor del av meg.
Det finner også trøndergutter som imponerer oss. Vi har møtt 10 av dem!