Yrkeslivet som danser har innebåret uforutsigbarhet og mye reising og flytting for Lene Aareskjold.

For halvannet år siden bodde hun i et musikkstudio, mens alle møblene hennes stod lagret på Tou Scene. Da kompisen Torstein Tvedt Solberg sendte henne prospektet på leiligheten han hadde kjøpt, og spurte om hun ville bo der, var ikke Lene sen å be, skriver Byas.

- Det var en vinn/vinn-situasjon. Jeg har fått en fin plass å bo, og han fikk noen til å se etter leiligheten mens han jobber på Stortinget.

- Opptatt av form og farge

Det er Lene som har stått for innredningen i leiligheten i andre etasje i huset på Storhaug. Inspirasjonen får hun fra folk og steder der hun har vært eller ser på bilder. Interiørblader leser hun sjelden, men med bakgrunn som butikkmedarbeider på interiør- og klesbutikken Nola, har hun fått inspirasjon til å sette sammen elementer på en måte som fungerer.

- Jeg er opptatt av form og farge og bruker gjerne planter og blomster som en del av stylingen, sier Lene til Byas.

Hun anbefaler å kjøpe planter med forskjellig volum og å ha potter i ulik form og størrelse, samt å finne ut hvilken type planter du liker. Selv er hun glad i knallgrønne, med tjukke blader.

- Og det kan godt være litt overgrodd, sier hun.

Lene med et bruktfunn. En bok om blomster og planter i hjemmet.

Plante i hvert rom

Like etter innflytting brukte vennene en pappeske som bord, og bøkene stod stablet opp langs veggen. Men det var også planter, selvfølgelig.

- Det gir en helt annen atmosfære. Jeg har hatt rom med en madrass og en plante og vært fornøyd, men med en gang man tar bort planten, blir det ganske kjipt.

Jeg er opptatt av form og farge og bruker gjerne planter og blomster som en del av stylingen

Derfor er filosofien hennes at det skal være minst én plante i hvert rom. Mange av plantene har hun hatt i flere år. Noen har hun dyrket selv, noe som reflekterer hennes interesse for miljøet.

- Planter er ofte mer miljøvennlige enn snittblomster man kjøper - som gjerne varer kort, men har reist langt, sier hun.

Derfor prøver Lene så langt det lar seg gjøre å plukke blomster i lokalmiljøet. I dag har hun klippet en lang blomsterkvast fra et tre som holdt på å vokse inn soveromsvinduet, og blomstene på badet er plukket i en grøftekant.

Kjøper hun blomster, velger hun helst enkeltstilker og setter dem sammen selv fremfor ferdige buketter.

- Jeg synes det blir kjedelig med en rosebukett og liker bedre når det er mer tilfeldig sammensatt.

Lampen i hjørnet er fra Lenes bestmor. Pallebordet har hun laget selv, og pallen er plukket ut av faren - som er lastebilsjåfør.

Miks av alt

Det gjelder også for resten av interiøret, som hun selv beskriver som en merkelig miks av personlige gjenstander, som alle har en historie. Fra oldeforeldernes hvitmalte skjenk til et treskrin fra Korea.

Uten å være moralens vokter, synes jeg man har et ansvar for hvordan vi lever.

- Det er lett å lage en fin leilighet, men det er kjedelig hvis det blir et kataloghjem. Det betyr noe for meg hva jeg omgir meg med, et personlig interiør kan gjøre meg glad. Jeg liker at ting ikke matcher og kan synes det er bedre estetikk når ting er usymmetriske og uten rette linjer, sier hun.

Nesten alt i leiligheten er arvegods, gaver eller bruktkjøp, et helt bevisst valg.

- Uten å være moralens vokter, synes jeg man har et ansvar for hvordan vi lever. Særlig vi som er så resurssterke og har tid og overskudd til å tenke gjennom valgene vi tar, bør ta det ansvaret, sier Lene.

Lene med et bruktfunn. En bok om blomster og planter i hjemmet.

Hun har derfor kjøpt minst mulig nytt til leiligheten.

- Når vi har fått og kjøpt mye brukt, er det kanskje ikke alt vi er like fornøyde med, men da er det jo bare å kamuflere med planter! Lene og en kollega er tidligere blitt omtalt i Aftenbladet i forbindelse med et hemmelig kunstprosjekt de skal i gang med i Østre bydel. Mye av kunsten som henger på veggen, er gaver fra venner hun har i kunstnermiljøet. Det samme miljøet har nok også påvirket hvordan Lene ønsker å bruke hjemmet sitt.

- Jeg liker å invitere på mat. Det har gjerne med miljøet jeg omgås, å gjøre. Kunstnere har kanskje ikke alltid råd til å henge ute. Jeg har lyst å ha et åpent hjem hvor folk kan banke på for å se om det er noe hjemme.

Jeg får panikk hvis det er for mye system i hyllene, da flytter jeg på ting.

Aller best liker hun når hun åpner kjøkkenet og andre lager maten. Forrige sommer satte hun platespilleren ut på terrassen, dro ut tepper og puffer og var der sammen med vennene hele dagen.

Lene er glad i planter, og bruker de aktivt i stylingen av leiligheten.

System-panikk

Hun stortrives med å bo på Storhaug.

- Det er mye forskjellige folk. Det er sentrumsnært og enkelt å komme seg rundt med sykkel. Det er også koselig å kjenne naboen og vinke når noen går forbi på gaten.

Lene har aldri en plan for interiøret i leiligheten, men har en formening om hva som går sammen og hva som ikke gjør det.

Det er sentrumsnært og enkelt å komme seg rundt med sykkel.

- Samtidig tenker jeg at det er med interiør som med klær. Hvis du liker det, går det som regel bra.

Hun er likevel imot regler for innredning.

- Som i livet ellers, egentlig. Jeg får panikk hvis det er for mye system i hyllene, da flytter jeg på ting. Noen ganger roter jeg med vilje. Jeg er ikke rigid og hadde for eksempel aldri fargekoordinert bokhyllen. Det skal være tilfeldig.