Sjansene for å oppleve en flyulykke er mikroskopiske, likevel er mange redde for å fly.

Pilot og kaptein i Norwegian, Stig Patey, tror at ukjent miljø, spesielle lyder og at man selv ikke har kontroll over situasjonen, er blant grunnene til at mange er redde for å fly.

- Flyulykker gjør inntrykk fordi det rammer mange mennesker samtidig. I trafikkulykker dør det nesten 1,5 millioner mennesker hvert år, mens i kommersiell flytransport dør det i gjennomsnitt 500 i året. Det rasjonelle argumentet mot flyskrekk er tallenes tale, sier han.

- Hva med turbulens? Mange har skrekken for det, men hvor farlig er det egentlig?

- I de aller, aller fleste tilfeller er ikke turbulens farlig i det hele tatt. Det lager bare et lite ubehag. Mange tror at flyet dette mange meter opp og ned under turbulens, men i praksis er det bare noen centimeter.

Sjansene er mikroskopiske

Over 54 millioner passasjerer fløy til eller fra Avinors lufthavner i 2018. Med tanke på hvor mange som flyr til en hver tid, er sjansene for å oppleve en flyulykke mikroskopiske. Det er ikke tilfeldig.

I luften er man til en hver tid omgitt av profesjonelle. Patey forteller at flybransjen har det man kaller et «supersikkert system». Et system som er basert på at mennesker kan gjøre feil, og derfor er fullt av ulike sikkerhetsnett.

Pilotene har prosedyrer og sjekklister. I tillegg har flyet har automatiserte sikkerhetssystemer, gjerne doble og triple på kritiske områder.

- Ingen enkeltstående feil kan sette flyet ut av spill, slår Patey fast.

I alle faser er det sikkerhet. Ryker en av motorene klarer flyet seg med den andre. Det er også helt udramatisk å lande med bare en motor.

Hvis begge motorene svikter har flyet fortsatt full styring. Da fungerer flyet som et stort seilfly, og fra 10.000 meters høyde kan man gli i 200 km, og så lande på en flyplass.

Sjelden mer enn 15 minutter unna flyplass

Brann er det mest alvorlige man kan oppleve mens man flyr, men også her er det grundige rutiner. Hvis det oppstår brann blir pilotene varslet, og de har mulighet til å slukke brann både i

Kabinbesetningen er trent til å slukke branner i kabinen. Brannslukningsmiddelet har kapasitet til å slukke en brann og holde den slukket, selv om det skulle være over tre timer til nærmeste flyplass.

- Men i de aller fleste tilfeller er det maks 15 minutter til nærmeste flyplass, forsikrer han.

Sikkerhetssystemet kan minne om en sveitserost der hullene er mulige feil. Det er først hvis en rekke feil inntreffer at det kan bli ett hull gjennom hele osten.

Stort sikkerhetsnett

For eksempel kan to fly i teorien kollidere i luften, men sjansen er minimal. Først blir forskjellige fly tildelt ulike marsjhøyder og geografiske områder, slik at flyene som er i samme område flyr i forskjellige lag i luften.

Hvis flygeledere gjør en feil, og gir to fly samme høyde og område, går det en alarm i kontrollsentralen på bakken, slik at de får kontaktet pilotene og løst problemet så tidlig som mulig.

Ingen enkeltstående feil kan sette flyet ut av spill.

Flyet har i tillegg antikollisjonssystem med radar der alle fly har hvite ikoner på en skjerm i cockpit. Hvis et fly ligger an til å komme nærmere enn lovlig vil ikonet skifte til gult, og en stemme vil gjøre pilotene oppmerksomme på flyet ved å si «traffic» i cockpiten.

- Hvis flyet kommer så nærme at det er en reell sjanse for å kollidere blir ikonet rødt. Da vil den automatiske stemmen i cockpit gi instruksjoner til pilotene om å klatre opp eller synke ned, mens det andre flyet får motsatt instruks, det hele koordinert mellom flyenes antikollisjonssystemer.

Følger sikkerhetsnivået tett

Systemet gjenspeiler sikkerhetsnettet.

- Det er først hvis alle disse feilene inntreffer samtidig at det kan bli en ulykke, sier Patey.

Selv om kapteinen er flyets sjef, er flypersonalet trent opp til å samarbeide. Hvis en styrmann oppdager en feil skal han lett kunne gi beskjed til sin overordnede. Det er også tett kontakt mellom kabin og cockpit.

Begge pilotene om bord kan fly flyet, og i praksis bytter de på å fly flyet annenhver tur.

I tillegg blir data fra hver eneste tur lagret og analysert. Slik kan man se om det er uheldige trender blant pilotene, og se hvordan sikkerhetsnivået er til en hver tid, forteller Patey.

Denne artikkelen er tidligere publisert hos Trd.by, men vi deler den igjen, da den i disse tider kanskje er litt aktuell!