Dette innlegget ble først publisert på bloggen til Pernilla Linn.
Store pupper, små pupper. Stor rumpe, liten rumpe. Flat mage, bilringmage. Store føtter, små føtter. Lang neste, krok nese. Store kjønnslepper, små kjønnslepper. Tynne bein, kraftige bein. Føflekk i ansiktet, eller føflekk på musa.
Vi er alle forskjellige på utsiden, og det finnes virkelig ikke noe som heter den perfekte kroppen, eller det perfekte utseendet. Vi er alle vakre på vår egen unike måte, uansett om størrelsen på buksa viser XS eller XXL. Den vakreste kvinnen i mine øyne, er hun som bærer kroppen sin med stolthet. Utstrålingen og personligheten har så utrolig mye mer å si, enn om sminken sitter perfekt, og om magen er flat.
Ville se ut som de perfekte jentene
Vi må virkelig slutte å sammenligne oss med andre mennesker utseendemessig. Du er født som du er, og med mindre du er villig til å betale dyre dommer for å ødelegge den ekte utgaven av deg selv, er du bare nødt til å akseptere deg selv for det ytre du har. Tenk så fantastisk det er at det ikke finnes noen der ute som er helt lik deg!
Det er vel ikke akkurat en hemmelighet at jeg er en av de så altfor mange sjelene der ute som virkelig har slitt i en årrekke med å akseptere meg selv for den jeg er. Jeg har hatt et ønske om å operere nesen min, fikse på tennene, fylle leppene med restylane, ta silikon, fettsuging rundt magen, ansiktsløft og hair extensions osv. Jeg ville se ut som de «perfekte» jentene i magasinene, bloggene og på Instagram.
«Hvis vi skal gjøre noe med kroppspresset, så må vi slutte å gi det oppmerksomhet»
Jeg husker så utrolig godt et innlegg Andrea Badendyck skrev der kun hadde fått flere stygge kommentarer angående nesen sin. Hun skrev at hun aldri hadde tenkt over nesen sin, før hun fikk disse kommentarene.. og det fikk også meg til å legge merke til min egen nese. Hvis hun som hadde så fin nese fikk slike tilbakemeldinger, hvor stygg var egentlig min nese da?
Det er så utrolig lite som skal til for at usikkerheten tar over, og ødelegger livskvaliteten. Som jeg har skrevet så utrolig mange ganger tidligere, så får vi som oftest bare se det rosenrøde livet til andre mennesker gjennom sosiale medier, og ikke medaljens bakside. Vi skal jo alle være superhelter i dagens samfunn, så ingen vil jo fremstå som svake eller mislykket.
Men gjør dette oss lykkelig?
Blir vi lykkelig av å hele tiden prøve å være bedre enn andre?
Overhodet ikke, og det vet du også innerst inne. Hverdagen blir bare et negativ jag etter noe som egentlig ikke betyr noe i lengden!
DEBATT: Ditt hat definerer ikke hvem jeg er
«Jeg er 20 år nå, og jeg har kastet all sminken min»
Ikke sunt
Jeg skal ærlig innrømme at det er utrolig vanskelig å se lettkledde bilder av andre jenter på sosiale medier nå som jeg er i den situasjonene jeg er i. Triggeren til å ta tilbake kroppen jeg hadde før sommeren, blir ikke akkurat lettere å håndtere når slike «inspo»-bilder dukker opp. Men da prøver jeg også å tenke tilbake på hvordan livet mitt var bak bildene på Instagram, og det var overhodet ikke pent. Nå sier jeg ikke at alle er syke, langt ifra! Men heller det at et smil og en six pack på bildene har gjerne gått på bekostning av utrolig mye annet i livet. Det krever noe jævlig til disiplin, og det tror jeg heller ikke er sunt.
Restylane er på «alles» lepper - bokstavelig talt
Hvor ofte tror du folk legger ut bilder av magen sin på kvelden etter et helt døgn med inntak av mat og væske? Sjeldent. Bildene som blir lagt ut er gjerne tatt på morgenen når magen er flatest, eller når de er på diett. Jeg skriver ikke dette for å henge ut noen, men for at vi må bli litt mer kritiske til hva vi ser på som inspirasjon. Før la jeg ut bilder av magen min hele tiden.. nå som jeg faktisk spiser, så er det uaktuelt. Jeg føler meg jævlig, fordi jeg føler «alle» andre er så perfekte. Alle andre på Instagram vell og merke. For når det er sagt, så vet jeg nesten ikke hvordan en normal kvinnekropp ser ut lengre.
Allerede på barneskolen begynte vi å dusje i bikini, eller dusje hjemme etter gymtimen. Det er jo ikke rart man blir usikker på sin egen kropp i så ung alder når det eneste vi ser av kropp er de i sosiale medier eller på forsidene av store magasiner. «Alle» har pupper og rumpe som strutter, flat mage, gap mellom lårene, ren hud og stylet hår når de er nakne eller i undertøy.
Selv unngår jeg så godt det lar seg gjøre å dusje på treningssenteret, fordi jeg føler meg som den eneste 23-åringen med hengpupper, cellulitter, kviser og valker rundt magen. Men i går hadde jeg ikke noe valg. Jeg pakket håndduk, såpe og skifteklær i en bag, mannen meg opp og dro på trening. Jeg følte alle stirret på meg der jeg sto kliss naken foran skapet mitt, men realiteten var at ingen brydde seg. Og vet du hva? Jeg har aldri følt meg så normal og fin som det jeg gjorde da jeg gikk inn i fellesdusjen! Takk Gud for disse voksne kvinnene som står stødig og viser dagens ungdom at kropp er topp, og ingenting å skamme seg over. En hengpupp her, og en flat pupp det, hva så? Det er normalt, for igjen.. vi er alle forskjellige på utsiden!
DEBATT: Jeg synes det er topp å være kvinne i et mannsdominert yrke, og det fører med seg flere fordeler