- Nå ligger jeg på tjue døgn utendørs, noe som egentlig er ganske bra. På grunn av en kneoperasjon i vinter, var jeg ankret fast i sofaen en stund.
To måneder innendørs var helt feil for Silje Olavesen (24). Til slutt tok samboeren henne med seg til Samsjøen. Selv om Silje gikk med krykker, gjorde den ene natta en stor forskjell.
- Min fysioterapi er rett og slett å være i skogen, sier Silje.
Silje er ikke den første Trd.by har skrevet om, som har tilbrakt 100 netter ute i friluft. Børge Sollie gjorde også det samme i fjor, se hans reisebrev med flotte bilder.
Børge (29) sov over 100 netter i telt i fjor - her er hans beste turtips
En ro som alle trenger
For seks år siden flyttet Silje fra Sarpsborg Trondheim, og startet i militæret. Da begynte hun med det som både ga henne energi og ro.
- Da jeg flyttet til Trøndelag, begynte jeg å gå i fjellet, fordi det har vi ikke i Østfold, sier Silje og ler.
Sju fine badeplasser i Trondheim
Etter hvert traff hun samboeren sin.
- Han var jo «Lars Monsen nummer to», som likte å bruke én måned på ferie i skogen. Da traff jeg blinken, sier hun.
Silje vokste opp med å plukke kantareller og flere bøtter med blåbær sammen med mammaen. I tenårene var det «håndball og gutter» som var viktigst. Likevel har hun nå funnet ut hva hun burde bruke tid på.
- Med en gang jeg kommer meg ut i skogen, så oppstår den roen i kroppen som jeg tenker vi alle trenger. Denne roen finner jeg ikke noe annet sted. Jeg er avhengig av å være så mye ute som jeg er, poengterer hun.
Henrik (20) og Ada (21) lager møbler til nytt utested i Trondheim
- Alltid ull, det er gull
Når Silje skal på tur, pakker hun lettest mulig. Noen ganger har hun pakket så lett at hun har glemt å ha med seg bestikk.
- Da må jeg spikke meg en skje, sier hun.
Sovepose, liggeunderlag og varme klær er noe Silje alltid har med seg. En kortstokk, eller en bok, er også med i ryggsekken. Kart og kompass, solide sko og en god ryggsekk er også noe hun finner svært viktig.
5 smarte greier som vil gjøre feriereisen til en lek
I fjor skulle hun ut på sin første vintertur. Da undervurderte Silje kulden. Med seg hadde hun en sommersovepose, og et tynt liggeunderlag som hun mente fungerte helt fint om sommeren.
- Om natta lå jeg der i tjue minusgrader med full bekledning, og trodde at jeg skulle fryse av meg både tær og fingre. Heldigvis lærte jeg av denne feilen, sier hun.
Ikke redd for å være alene
- Er du ikke litt redd når du er alene i skogen en natt?
- Jeg har opplevd å være husredd. Men når man begynner å slå leir langt ut i skogen på Fosen, så slutter man å være «redd», svarer Silje.
Hun nevner en kveld da hun hadde gått på ski i fire timer opp i Brøttemsmarka med hunden Ada. Med en tung sekk var det vanskelig å holde balansen. Da hun skulle henge opp hengekøyen mellom noen trær, hørte hun noe som raslet i trærne - ikke særlig langt fra henne.
- Plutselig begynte jeg å høre en bukk som står og uler noe helt sykt mye. Da tenkte jeg at jeg måtte gjøre meg klar til å løpe, sier hun.
- Jeg tittet på Ada, som egentlig bare lå på bakken og halvsov. Denne bukken var kanskje ikke så farlig likevel, legger hun til og gliser.
Ikke behov for å være «online»
Når Silje er alene i skogen og kjenner hun blir rastløs, finner hun ved, koker seg kaffe, lager seg mat, tar frem en bok eller drar på fisketur. Det å konstant være «online» eller «pålogget», er noe hun prøver å unngå.
- Det å ikke alltid være tilgjengelig er jo det som er så deilig når man er på tur. Likevel kjenner jeg litt på trangen etter å alltid være til stedet, poengeterer hun.
- Det er jo noen ganger man har lyst å vise den vakre solnedgangen. Men da kan man jo heller poste bildet på Instagram når man kommer hjem.
Maren (25) fra Trondheim lever av å reise jorda rundt
I midten av juli ser Silje frem til å komme seg ut av byen, og nettopp være mindre tilgjengelig. Da skal hun og samboeren gå tur i én måned.
- Da får jeg mange netter ute i hvert fall. Da er jeg over halvveis til hundre netter når jeg kommer hjem igjen, gliser hun.