Rundt påsketider hadde Tore Allan Simonsen et eureka-øyeblikk.
– Jeg fant vel ut at ting ikke har større verdi enn hva vi tilegner dem.
Han trivdes ikke slik han levde, og måtte gjøre en forandring.
Han fant fort ut at han måtte kvitte seg med ting, og begynte med det som ikke har en funksjon. Pynteting, for eksempel.
Hold deg oppdatert! Følg trd.by på Facebook
– Klærne mine får plass i to bananesker
Det stoppet derimot ikke der. På kort tid hadde han solgt unna 85 prosent av klesskapet sitt og gitt bort det meste.
Simonsen eide også et hus han leide ut som kollektiv.
– Men hva skulle jeg egentlig med det? Da to av leieboerne flyttet ut, sa jeg opp kontrakten med de andre og bestemte meg for å selge huset.
På møbeljakt? Her kan du gjøre bruktkupp i Trondheim
Kjøpte bobil uten riktig sertifikat
I juli begynte jakten på bobil. Etter å ha sett litt i Stavanger-området uten hell, ringte moren fra Nord-Norge, hvor hun hadde funnet en aktuell bil i Bjerkvik utenfor Harstad.
– Jeg ringte han som skulle selge, og han lurte på om jeg ville se bilen. Nei, sa jeg, jeg bor jo i Stavanger.
Halvannen uke senere kjørte faren og han opp for å hente den nyinnkjøpte, usette bobilen.
– For å kjøre bobil må du ha sertifikat for liten lastebil, og det hadde ikke jeg. Pappa hadde derimot, og hjalp meg med å få ned bilen.
Nowaynomad
I august sa han opp jobben, og 15. september tok han lappen for liten lastebil. 21. september tok de nye eierne over huset, og 22. september dro han på reisen sin.
For anledningen har han kalt seg @nowaynomad på Instagram, et navn han og en venninne kom på over noen øl.
– Det var jo egentlig veldig opplagt. Jeg er jo litt nomade, jeg har ingen plan, mål eller forventninger for reisen.
22 000 fulgte Rebekka på Instagram. Så ble profilen stengt
Blitt rikere
For Simonsen er det ikke ting eller penger som gjør ham rik, men opplevelser.
– Jeg føler rikdommen min har økt betraktelig allerede. Det er så mye godhet i andre mennesker, sier han.
Hvor lenge han skal være på tur, eller hvor han skal, er han ikke så opptatt av.
– Man kan ikke planlegge så mye.
Til Nordkapp via Kina
Han har derimot lyst til å dra fra Lindesnes til Nordkapp neste år, men kanskje ikke den tradisjonelle veien.
– Jeg vil dra fra Lindesnes til Kina, og så til Sibir i Russland og deretter til Nordkapp.
I bobilen han nå kjører rundt i, har han alt han eier. Fremdeles mener han at han har altfor mye.
– Jeg skal gi bort enda mer, men ikke bare for å gi bort. Jeg vil gi det bort til folk jeg møter på veien som trenger det mer enn meg.
Ingen bekymringer
Han betegner seg selv som bekymringsløs. Han er ikke redd for hva som kan skje på veien.
– Dersom noen vil rane meg, får de bare rane meg. Jeg vil heller invitere dem på et glass vin, jeg.
Men er han ikke redd for alle eiendelene sine?
– Hvis noen tar bilen, så tar de bilen. Det er bare en ting. Hva er det verste som kan skje? Skader noen meg, så skader de meg. Mye mer enn det kan de ikke gjøre.
Tips fra vintageplukkere: - Det å finne gode kupp er en skattejakt
Bobilen trenger et navn
Han vil dokumentere reisen sin på Instagram, og i løpet av uka skal han også få bloggen nowaynomad.com opp å gå.
– Jeg vet ikke hvor seriøs den bloggen blir, men jeg synes det er artig å skrive.
Han har derimot et problem, og det er at han ikke har funnet et passende navn til bobilen. Han ber derfor Byas’ lesere om hjelp.
– Jeg vil gjerne ha hjelp til å døpe bobilen. Det eneste jeg vet, er at det er ei jente, så det må være et damenavn, sier han.