Da Sara Parnian (32) og kjæresten Geir Ove Kvalheim fra Hånes i Kristiansand fikk høre at flyktningleiren Moria på Lesvos stod i brann, og 4000 mennesker måtte evakueres, var de dagen etter på vei ned for å hjelpe.

Følg trd.by på Facebook

- Det har nå oppstått en ny krisesituasjon der nede

Flyktningstrømmen til den greske øya Lesvos har roet seg det siste året. Men for rundt to uker siden oppstod det stor brann i den kjente flyktningleiren Moria.

Brann i flyktningeleiren 19. september. Foto: AP / NTB Scanpix

- Det har nå oppstått en ny krisesituasjon der nede. De samme flyktningene har endt opp på gata igjen. Det var mye frustrasjon, sinne og fortvilelse blant dem. Det er ikke noe system, så de vet ikke hva de skal gjøre, forteller Sara, som sammen med kjæresten sin dro ned for å hjelpe i fem dager.

Det første paret gjorde når de ankom øya, var å dra rett på butikken for å kjøpe inn mat og varme klær. Foto: Privat

Da de ankom øya, kastet de seg rundt for å kjøpe inn klær og mat til så mange de kunne. Folk lå gatelangs, og hadde mistet alt de hadde.

- Vi fant fire gutter som sov på stranda, i et telt uten mat eller varme klær. To andre sov bare på stranda under åpen himmel. Rett og slett fordi det ikke var plass i flyktningleirene.

Beskriver flyktningleiren som et fengsel

På Lesvos er det tre flyktningleire. Sara forteller hvor stor forskjell det er på disse campene. Moria-campen ble beskrevet som et fengsel av flere de møtte.

- Alle vi snakket med sa at «det er så forferdelig å være her». De får ingenting, ikke klær, ikke mat og ingen sikkerhet. De tør aldri å la barn og kvinner gå alene når det blir mørkt.

Moria-campen blir beskrevet som et fengsel av de som bor der. Campen er nå delvis nedbrent. Foto: Privat

KJENDISBLOGGER HARDT UT MOT LØVEFRIVILLIGHET: - Løver avles opp i fangenskap og selges som jaktbytter

På en av de andre campene er forholdene helt annerledes. Da Sara og Geir Ove dro dit for å spørre hva de trengte, sa flere at de hadde alt de trengte.

- De fortalte at «her er alt så bra». De får mat, barna er i aktivitet og det er skole der. Så det er veldig forskjell på leirene.

Noen av campene prioriterer barnefamilier og dem som er ekstra vanskeligstilte. Sara ble fortalt at hver onsdag er det en komité som vurderer hvem som kan flyttes over.

- Føler dere at hjelpen deres strakk til?

- Absolutt. Uten tvil. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Det som er så fortvilende er at folk ikke tror det hjelper å gi 100 kroner. Men det kan gjøre at en person kan holde seg varm gjennom vinteren.

Starter egen hjelpeorganisasjon

Kjæresten Geir Ove har drevet med hjelpearbeid siden i fjor, da flyktningkrisen sto på som verst. I ettertid har han kontinuerlig vært både i Hellas og Libanon. Han har god kjennskap til området, og et godt nettverk der nede. Nå jobber paret med å starte opp en egen organisasjon, som de håper står klar før nyttår.

- Med organisasjonen vil vi hjelpe andre, slik at de kan hjelpe. Det sitter så mange der hjemme som har veldig lyst til å hjelpe, men de vet ikke hva eller hvordan de skal gjøre det.

-Tenker dere å dra ned flere ganger?

- Ja, dette er noe vi vil drive med begge to. Neste tur blir til Libanon, som vi egentlig hadde planlagt før dette skjedde. Vi har kontakt med flere familier der, og de blir utrolig glade når de ser at vi ikke har glemt dem. «Dere kom tilbake, du glemte oss aldri», fortalte noen til Geir. Det er så utrolig givende, forteller hun.

Studenten Maria Meland (23) bruker pengene sine på å reise jorda rundt

Sara og Geir Ove har også vært i Libanon for å hjelpe flere ganger, her er de med en familie de har god kontakt med der nede. Foto: Privat

- Sparekontoen begynner å bli litt tom

Dagen de dro fikk de donasjoner fra Sørlandet sykehus – blant annet engangshansker og lignende.

- Sparekontoen begynner å bli litt tom, for å si det sånn. Tidligere har jeg tatt opp lån for å kunne bruke til hjelp der nede, men denne gangen spurte vi om donasjoner fra familie og venner, siden situasjonen var så akutt.

FRIVILLIGHET: Disse NTNU-studentene skaper «livsglede for eldre» i Trondheim