Ida Lysevoll fra Trondheim har kronisk utmattelsessyndrom. Hun forteller at hverdagen forandret seg drastisk da hun ble syk.
- Før elsket jeg å danse, mens nå ligger jeg for det meste i sofaen eller sengen. Jeg har mistet den sprudlende personen jeg egentlig er, sier hun.
- Mistet den jeg er
Hun forteller at det var en del av henne som ble lettet da hun fikk diagnosen, samtidig som hun fikk en klump i magen.
- Jeg er ikke flink til å sette grenser. Med en gang jeg føler meg i bedre form drar jeg ut og handler, dusjer eller er med familie. Da går jeg ofte på en smell, sier Lysevoll.
«Jeg er et av de menneskene mange ser på som Nav-snyltere»
Lysevoll forteller at hun savner å ha et normalt liv og å gjøre ting hun elsker. Hun har mistet mye som andre kanskje tar for gitt.
- Tap av venner er også en stor sorg, da sosialt nettverk er nødvendig for god livskvalitet. Det verste er å ikke klare å være til hjelp for familie. Det å bare ligge på sofaen mens andre stresser rundt for å lage mat eller rydde, sier hun.
Blogger om sykdommen
Hun forteller at hun har blitt verre den siste tiden, men at hun har bestemt seg for å lære seg å sette grenser for å bli bedre. Lysevoll har også startet å blogge om hverdagen, både for å dele oppturer og nedturer.
- Jeg prøver å ta det dag for dag. Noen dager er bedre enn andre, og jeg setter mer pris på de små tingene nå enn jeg gjorde før, sier hun.
Merete (32) har irritabel tarm - fant sin egen medisin
Hun forteller at hun har gitt slipp på mye for å ikke bli verre. Lysevoll beskriver det som en sorgprosess.
- Livet har blitt snudd på hodet på grunn av alt jeg ikke lenger klarer å gjøre. Og tap av sosialt nettverk, jobb, skole og arrangementer jeg gjerne skulle vært med på, sier hun.
- Folk tror du er lat
Lysevoll mener at siden ikke sykdommen vises på utsiden, er det vanskelig å bli trodd.
- Folk generelt ser ned på deg og tror du er lat, for de ser ikke inn i husets fire vegger, sier hun.
Målet hennes er å få bedre livskvalitet, og en dag å bli mamma. Hun forteller at hun er flink til å gi omsorg og kjærlighet, og ta hånd om andre mennesker.
- Jeg har også en drøm om å kunne jobbe på barneavdelingen på sykehuset. Jeg har alltid elsket å være med barn og er flink med barn. Jeg forstår veldig godt hvordan det er å føle seg liten og svak. Så jeg tror jeg har blitt mer omsorgsfull og empatisk av mine livserfaringer, sier Lysevoll.
BLOGG: «Det ser ut til at folk tror at det å være ufør er ensbetydende med å være lat»