Artikkelen ble første gang publisert i 2016, men publiseres på nytt ettersom den fortsatt er aktuell.
Den norske helgefylla er en rar tradisjon. Mange av oss våkner opp med stor anger dagen derpå, men neste helg er vi tilbake. Hvorfor fortsetter vi å gå på fylla? Det har forskere ved Universitet i Oslo prøvd å finne svaret på.
- Lærer ikke
Et nytt studie viser nemlig at folk som til stadig er fulle har vanskelig for å lære negative konsekvenser. Dette kan forklare hvorfor de drar på fylle igjen og igjen, selv om de lå i senga sist søndag med hodepine og fylleangst.
- Atferdsmønsteret henger sammen med at de som oftere drikker seg fulle, har lettere for å huske de positive konsekvensene med fylla og glemme de negative, sier doktorgradsstipendiat Ragnhild Bø ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.
Utelivsguiden: Her finner du uteplassen for deg!
Gjentatt helgefyll kan nemlig skade utviklingen av frontallappene i hjernen - senteret som regulerer følelsene våre, og hvordfan vi fungerer i sosale settinger. Frontallappene er nemlig ikke ferdig utviklet før vi er rundt 30 år, og stadig inntak av alkohol kan endre på oppbyggingen i hjernen.
- De som oftere går på fylla, gjør det dårligere på tester hvor de skal tilpasse seg endringer i omgivelsene. De fortsetter å gjøre den samme feilen, i stedet for å forbedre seg, forteller Bø til forskning.no.
Sammenlignet med narkotikaavhengighet
I studien undersøkte forskerne 121 studenter, både menn og kvinner mellom 18 og 25 år. Det er den aldersgruppen som konsumerer mest alkohol totalt sett, og som har et veldig høyt promillenivå når de først drikker.
Ni irriterende personer du garantert møter på vorspiel
Under testen, som gikk ut på å vise endringsevne, tilpasning og forbedring, fortsatte de som stadig gikk på fylla i samme tempo og justerte seg langt mindre enn de andre, som roet ned reaksjonstiden og således tilpasset seg endringene i oppgavene underveis.
– De som festet mye, reagerte også raskere, noe som tyder på at de oftere stiller seg i fare for å gjøre feil, eller at de ikke er like gode til å oppdage sine egne feil, forklarer Bø.
Fra tidligere studier, basert på samme metodikk, har det kommet frem at personer med annen type rusmisbruk, som alkohol- og kokainavhengighet, har vanskelig for å forbedre atferden sin, skriver forskning.no.
– Vi synes det er veldig interessant at vi faktisk finner det samme atferdsmønsteret hos friske, unge voksne som går jevnlig på fylla, som hos grupper med mer alvorlige former for rusbruk.
Vondt i hodet? Slik kan dagen bli litt bedre!