- Bivdi betyr «jegeren» på samisk, og Therona betyr «jegerinne» på gammelgresk. Den yngste i familien har med andre ord noe å leve opp til, ler Viola Berg.

Den lille familien, som strengt tatt ikke kan kalles noe annet enn «jaktfamilien», kommer fra Trondheim og er bosatt på Heimdal. Jegeren Bivdi er en fuglehund på syv år, og jegerinnen Therona er datteren på to. Mor og far er Viola og Kristian Berg.

Sammen drar alle fire på jakt så snart de har mulighet.

- Vi jobber mye for å få fri om høsten. På grunn av Therona må vi ha litt ferie om sommeren, men vi prøver å få så god tid til å jakte som mulig.

Skyter med datteren på ryggen

Allerede da datteren var to måneder gammel, ble hun med på jakt i Sverige. Med hørselvern og en god bæresele var det null problem.

- Vi delte opp økta i fire timer på formiddagen og fire timer på kvelden. Hun sov nesten hele tiden. Hun er ikke skuddredd, jeg skyter mens hun sitter på ryggen, forteller Viola.

Med en skikkelig bæresele er det inntil videre ikke noe problem å ha datteren på ryggen under jakta. Foto: Privat

Selv om enkelte har uttrykt skepsis for det å ta med et lite barn på jakt, har ikke familien opplevd noen problemer.

- Det har gått veldig bra, og det er ikke noe problem å ha med barn. Hun har blitt litt trass og bestemt og må få bestemme selv, men hun elsker naturen og vil bare være ute.

I all hovedsak jakter de på skogfugl, som tiur, røy og orrfugl.

- Therona koser med fuglene, tar omkring dem, og er ikke redd. Vi snakker ikke nødvendigvis om at de er døde, det får vi forklare etterhvert. Men hun skjønner at det er blod, og sier det selv også. Vi synes det er veldig bra at hun lærer seg hvor vi får tak i maten vår, som hun har smakt på flere ganger. Tidlig krøkes!

Lille Therona (2) elsker å være ute, og tar godt vare på fuglene som mamma og pappa skaffer. Foto: Privat

Helt hekta på jakt

Far i huset, Kristian, har drevet med jakt helt siden han var 12-13 år. Viola tok jegerprøven for rundt seks år siden, et år etter at de to ble sammen. Hun forklarer at det er takket være ham at hun har blitt så jaktinteressert.

- Han er nok hakket verre enn meg. Men jakt er veldig avhengighetsskapende og intenst, og vi kjenner suget etter å dra ut hele tiden. Vi jakter når vi får det til, og er helt hekta, sier Viola.

Både Viola og Kristian deler jakttilværelsen med følgerne sine på Instagram og Facebook, på hver sin kant, og med en felles konto. Der vil de vise at det er mulig å komme seg ut på jakt, og for å inspirere andre til å komme seg ut.

- Vi hører dessverre at mange sjeldent er ute i marka, noe som er litt trist. I tillegg er det artig å ta fine familiebilder.

- Får dere henvendelser fra andre småbarnsfamilier som vil på jakt?

- Jeg har fått ganske mange spørsmål, spesielt om bæreseler. Jeg har satt meg godt inn i «bæreseleverdenen», for å finne en sele som er bra både for den voksne og barnet. Da kan jeg anbefale og sende folk til rett plass, sier Viola.

For familien er det null problem å ha med den lille på jakt, spesielt når de har hunden Bivdi som kan bistå. Foto: Privat

- Hva er deres råd til andre som vil ta med de små på jakt?

- Folk må bare prøve! Unger kan være bestemte og ha ulike behov, men alt du kan gjøre inne, kan du også gjøre ute. Amming, flaske og bleier, det er ikke så stor forskjell. Jakt er litt vær-avhengig, men barn ser ikke på dårlig vær som noe problem. Ikke se på problemene, se løsningene, mener Viola.

- Og har du en hund som jakter for deg, slipper du å gå hele dagen. Hunden gjør det meste. Det blir et helt annet tempo. Vi har GPS som gir oss beskjed om hunden har funnet fugl, slik at det ikke blir skyting i hytt og vær. Slike helpemidler er fine, i alle fall fra start av, legger Kristian til.