– Og det kan være mange. På et eller annet punkt i julen kjenner man en liten skuffelse!
Steenstrup mener det er mye materiale i kriser. I anledning av at julesesongen er i boks og klar for seerne fra søndag av, forteller hun at hun tenkte det kunne være fint å være med familien Middelthon inn i julen.
Tradisjonene holder stand når julematen skal på bordet
– Det er så mye forventninger og emosjonelt med julen. Det er en høytid som er ladet. Full av forventning. Jeg prøver å tenke hvor man skal ende med de ulike karakterene, og hvordan gjøre det mest mulig spennende opp mot det. Det skjer litt underveis.
Samtidig røper Henriette Steenstrup at hun liker julete, søte, romantiske filmer også.
– Man trenger den romantiseringen også, og jeg skal ikke underslå at jeg ikke er fremmed for dette, jeg heller: Jeg elsker julete 90-tallsfilmer med Hugh Grant! Man trenger litt trøst nå, det er mye å bekymre seg over, sier Steenstrup til NTB.
Katastrofeorientert
Passende nok er Henriette Steenstrup på tråden fra bilen sin – underveis til innspilling på Kvitfjell. Derfor blir samtalen jevnlig avbrutt med «det er glatt nå» og «en trailer!». Hun skal filme på Kvitfjell, «noe andre greier», er alt hun vil fortelle.
– Jeg har blitt litt bedre på ikke å ha 78 ting på gang, men dette var litt gøy – så jeg sa ja. Men jeg startet dagen allerede på «God morgen Norge», så denne dagen blir lang og HMS-messig må jeg kjøre pent hjem.
Men for tredje sesong av «Pørni» går alt på skinner. Den første begeistrede anmeldelsen er å lese, og fastslår at serien er like fengende og god som før.
– Det var deilig, sier Henriette Steenstrup, som er like nervøs fremdeles for å høre tilbakemeldingene – uansett kritikerros og priser for de første to sesongene.
– Jeg er en katastrofeorientert type. På et eller annet tidspunkt krasjlander det. Jeg blir lettet over at det holder seg på det nivået, fastslår Steenstrup med karakteristisk latter.
Mer oppmerksom
Hun forteller at mannen hennes driver med lederutvikling. Nylig ble hun intervjuet på et svensk talkshow sammen med en som var leder og skulle snakke om kriseledelse. Da kunne hun ikke dy seg for å spørre.
– Han mente jeg ikke ville blitt noen god leder, men at jeg kanskje ville blitt en god leder i en krisesituasjon – fordi jeg alltid er forberedt på krise!
Henriette Steenstrup har fortalt hvordan hun henter inspirasjon fra dem rundt seg til handlingen.
– Jeg tror jeg er blitt litt mer oppmerksom, på en god måte. Jeg blir mer interessert i andre folk, og alt rundt meg. Jeg har alltid hatt evnen til å se humoren i katastrofeting. Det er det en trøst i – å kunne tenke at «dette er 100 prosent krise men kanskje jeg kan le av det i morgen, eller om en time». Det er mye materiale i kriser.
Går for langt
Hun har tidligere fortalt hvordan det har vært «learning by doing» å kaste seg uti det å være manusforfatter og lage sin egen serie. På spørsmål om hun lager seg en plan før hun begynner å skrive det ut, lyder svaret:
– Jeg er nok ikke så planmessig og strukturert som mange andre som skriver manus, jeg må ha en viss mulighet for å gå i forskjellige retninger. Det som blir viktig når man lager flere sesonger, der man er blitt glad i denne familien, er å holde på det som gjør at man er glad i dem. Samtidig må de utvikle seg – åååå, her er det litt glatt! – og det må skje ting som setter dem i spenn og skaper litt kriser, sier hun:
– Pørni har det i seg at hun kan være litt grenseoverskridende, og det har jeg på en måte turt å ta et lite skritt videre, sier hun om en hendelse i juleserien – som en anmelder kalte «voldsglamoriserende».
– Man blir irritert på folk som ikke sier fra eller handler når urett blir begått. Faren med Pørni er at hun svelger så mange kameler at når hun først smeller av gårde, så blir det for mye – eller ulovlig. Det er utrolig viktig å beholde sympatien for en karakter som Pørni, så det er en hårfin balansegang, utdyper hun:
– Hvis Pørni skal «miste det», som hun gjør innimellom – også før i sesongene, så skal det føles som at hun fortjener å få si fra og sette ned foten. Eller at det er viktig eller oppleves som nødvendig for å redde eller hjelpe noen.
Ikke som før
For familien Middelthon blir denne julen den første uten den avdøde søsteren Anne. Pørni tenker det beste er likevel å gjøre akkurat som de pleier, og holde på tradisjonene. Mest mulig likt slik det alltid har vært – men det er jo ikke likt i det hele tatt, uansett hva hun gjør.
– Det kan jeg kjenne meg igjen i. Jeg skulle gjerne hatt julen akkurat slik den var da jeg var ni år! Det er helt umulig selvsagt, men mange har det sånn. Er det noe eller noen man savner, så forsterkes det i julen.
Men blir det et liv etter jul for Pørni? NTB spurte opphavskvinnen om hun har flere ideer på lur – nok til en ny sesong om det skulle bli aktuelt?
– Ingenting er sagt, men jeg tror jeg har noe mer inni meg om denne familien, så vi får se da …! svarer hun med en liten latter.
Og svinger av mot Tretten.