Før Psy tok verden med stort i 2012, med sangen «Gangnam style», var det ikke særlig mange nordmenn som hadde hørt om k-pop. Over natten var det plutselig tusentalls, og senere millioner mennesker som danset til «Gangnam style» og la ut videoer på nett. K-pop var kommet for å bli.

Spoler vi ti år frem i tid ser vi at k-pop er større enn noensinne, også her hjemme.

– Det er skikkelig stor interesse for det, vi får ofte henvisninger fra folk som lurer på om de kan få være en del av gruppen vår, sier Julie Wiseth.

Hun er en av 13 aktive medlemmer av dansegruppen Chromatic Dance Crew.

Store på sosiale medier

Gruppen består i dag av 13 aktive medlemmer i en alder fra 17 og opp til 25.

– Vi er en blandet gruppe med både jenter og gutter, sier Astrid.

De får ofte forespørsel fra folk som ønsker å være med.

– Det er mye interesse for k-pop i Trondheim, og Norge generelt. Vi kan ikke lenger bare si ja til folk, da hadde vi blitt for mange. En gang i året, vanligvis på høsten har vi auditions, sier Astrid.

Chromatic Dance Crew er aktive på sosiale medier. På Tiktok har rett under 12 000 følgere, og over 800 000 likes. De legger også ut videoer på Youtube.

– Det er uvirkelig å tenke på at det er så mange som har sett videoene våre, sier Julie.

Blitt en jobb

På det meste hadde gruppen 23 medlemmer. Julie forteller at de var nødt til å kutte ned.

– K-pop dansing er ikke lenger bare en hobby for oss. Vi har registrert oss som en organisasjon, derfor er vi også avhengige av å ha medlemmer som tar dette seriøst, sier hun.

– Vi har klare krav som våre medlemmer må følge. Følger de ikke kravene er kanskje ikke denne gruppen for dem heller, legger Astrid til.

Gruppen har de siste årene tatt imot oppdrag for ulike samlinger.

– Vi blir leid inn til å danse på ulike begivenheter og forestillinger. Det er veldig artig å se at jobben vi legger i dette faktisk lønner seg, sier Julie.

Drømmen er å kunne leve av å danse.

– Slik det er nå virker det ikke helt urealistisk. Det er i dag på høyde med en deltidsjobb, kanskje klarer vi å gjøre det til en fulltidsjobb, sier Astrid.

Gruppen møtes en gang i uken. Foto: Marion Aaserud Dahlen

– Jeg vil gjerne åpne en Chromatic dansestudio her i Trondheim. Med den responsen vi har fått så langt tror jeg det er et marked for det, legger Julie til.

Fant sin plass

Begge jentene bakgrunn fra Sørøst-Asia. I oppveksten var det ikke mange som lignet på dem, verken på tv eller i musikk.

– I barndommen slet jeg med å definere hvem jeg var. Jeg er både thai og norsk, sier Julie.

Astrid nikker seg enig. Begge venninnene oppdager k-pop omtrent i 2015, og der fant de et trygt miljø de kunne assosiere seg med.

– Det er så mange andre likesinnede, nesten hele min omgangskrets er i dag i samme miljø, sier Astrid.

Inkluderende miljø

To ganger i året gjennomfører gruppen det de kaller for «RPD», det er en forkortelse for «Random Play Dance».

– Vi pleier å ha en på sommeren og en rundt halloween. Også hender det at det blir noen ekstra tilfeldige innimellom.

Under en RPD har folk utenfor gruppen mulighet til å komme og danse sammen.

Jentene forteller at de nesten bare hører på koreansk pop. Foto: Marion Aaserud Dahlen

– Det er kjempeartig, og en av de hyggeligste måtene å bli kjent med andre som interesserer seg for det samme som deg.

Responsen pleier å være god, og jentene sier at det alltid er mange som møter opp.

Første trønderske k-popfestival

I juni arrangerte gruppen sin første k-pop festival, «Nordic Hallyu».

– Vanligvis har sånt som dette bare vært arrangert i Oslo. Nå vil vi ha det i Trondheim også, sa Julie til trd.by i mai.

Arrangementet ble sponset av Sparebank SMN, og det var 200 gratisbilletter.

– Det kom folk fra hele Norge, og billettene ble revet bort, sier Julie.

Det var mulig å se show, ta ulike quizer, være med på danseaktiviteter, se foredrag og delta på koreansk matworkshop.

– Det var utrolig populært, og vi har fått mange positive tilbakemeldinger. Uten å si for mye så kan vi garantere at det vil bli flere festivaler i fremtiden, avslutter Julie.