De møttes som lærlinger ved Trøndelag Teater. Ada drev med sveising, og Henrik drev med snekring. Der fikk de en idé.

- Da vi jobbet på teateret, så vi hvor mye som ble kastet etter en forestilling. Vi tok med oss svinnet og lagde møbler av det, sier Henrik.

Ada peker på en kobberbenk som står inntil en vegg på verkstedet.

- Sånn som den der. Den kommer fra teateret, sier hun.

Ada Setten Ekker (21) har ansvaret for stål. Foto: Anette Kronstad Sørheim

Lager møbler til Pstereo og nytt utested

I sommer jobber de på spreng med å produsere møbler for et utested som åpner i Midtbyen om ikke så lenge. Mye av møblene er laget av gjenbruksmaterialer.

- Hvis du flytter inn i en liten leilighet, så skal du ha muligheten til å tilpasse sofaen eller bordet ditt. Med dette kan du bestemme målene på de produktene du ønsker, forklarer Henrik.

Nylig har de flyttet verkstedet fra en kjeller på Lade, til Kjøpmannsgata i Midtbyen. På veggen ved vinduet ut mot elva, henger det et speil. Verkstedet har tidligere vært et treningsstudio. Henrik viser en gammel gyngestol. Stolryggen er i ferd med å gå i stykker. Den skal han fikse, samt pusse og male over.

Om få uker starter de produksjonen av møbler til Pstereofestivalen som avholdes i august. Møblene skal hovedsakelig være backstage blant artistene og bandene som skal opptre. Akkurat nå jobber de med tegninger av møbelene.

- Vi ble glad for at de tok kontakt med oss, da Pstereo er en veldig bra festival, sier Ada.

Tilpasningsdyktig, gjenbruk og miljø

Som lærlinger jobbet de blant annet med å snekre kulisser, til å jobbe i malesalen på teateret. Det var både store konstruksjoner til små møbler. Dette gjorde at inspirasjonen til å gjøre noe eget, kom snikende.

- Vi fordypet oss i det vi lærte på teateret. Det gjorde at vi bare ville satse alt, og samarbeide, sier Henrik.

Da startet de «Tusenmilsrose», som håndverkerne kaller seg. Henrik forklarer at de bygger en rose som skal holde tusen mil.

- Vi tenker at «Tusenmilsrose» er hele prosessen fra vi møttes på teateret som lærlinger, til alle tankene, drømmene, ideene om møbelvirksomheten, og til det som er akkurat nå i dag, sier de.

Hovedtanken bak «Tusenmilsrose», som for kort tid siden er blitt et AS, er å levere tilpasningsdyktige produkter, med også et fokus på gjenbruk og miljø.

En gyngestol som Henrik Elvis Hepsø skal fikse. Foto: Anette Kronstad Sørheim

Drømmer om noe stort

Ada har ansvaret for stål, og Henrik har ansvaret for tre. De planlegger som oftest sammen, men som regel jobber de hver for seg. De understreker at de er veldig glade for at de er to, som kan støtte hverandre.

- I det siste har vi opplevd mye stress, men jeg tror vi kommer til å se tilbake på denne perioden som svært artig og spennende, sier Ada.

- Forrige fredag stod jeg opp fordi jeg skulle til legen. Klokken halv fire kommer jeg på at «faen, jeg skulle jo til legen i dag». Jeg var så stressa at jeg glemte legetimen, legger hun til.

Fra høsten av vil Ada og Henrik reparere gamle møbler som samarbeidspartneren Transit importerer. Det vil også bli en fysisk butikk om ikke lenge.

På lang sikt drømmer de om en møbelkafé, der kunden kan oppleve møbler mens de nyter noe varmt i koppen.

- Kundene kan slappe av på møblene vi har laget og drikke kaffe, og se ut på verkstedet forbi glassveggene, sier Ada og peker rundt i rommet.

Henrik Elvis Hepsø har ansvaret for treproduksjonen. Foto: Anette Kronstad Sørheim

Henrik nevner også en drøm om å lage en alternativ ordning for møbler til studenter.

- I stedet for å dra på Ikea og kjøpe et tonn med møbler, og kaste dem etter endt utdanning, kan man heller starte med en leieordning. Studentene kan leie solide møbler i ett år, og så kan vi få tilbake møblene, pusse over, og leie de videre til neste student, sier han.

Henrik poengterer at fokuset fremover vil uansett være å komme i gang med produksjonsdelen, så får kafeen og leieordningen være en drøm som er der.