Denne uka er Silje Simensen (14) og Nora Baudouin Lie Kvaran (15) musikkprodusenter i Trondheim.

Sammen med sju andre jenter, lærer de seg grunnleggende studioteknikk på Kultursenteret Isak. Dette er noe de ser for seg å jobbe med i fremtiden, men innrømmer at det kanskje ikke vil være så lett.

- Yrket er mannsdominert, men jeg kommer uansett til å fortsette med musikk, sier Simensen.

Kvaran er enig. Begge to er uansett sikre på at de kommer til å søke seg inn på musikklinja på videregående. Simensen spiller bass og gitar i band, mens Kvaran synger, skriver låter og spiller saksofon, klarinett og piano. Fotball blir det lite av.

På en tavle i andre etasje er ord og uttrykk skrevet med svart tusj. Kvaran viser frem glosene.

- Vi har lært sjukt mye om musikkproduksjon. Vi lærer nye gloser, spiller inn sanger og får innføring i musikkredigeringsprogram. I tillegg har vi lært hvordan vi skal oppføre oss når vi tar imot band, sier Simensen og Kvaran.

XLR-Kabel, Logic og BPM er ord og uttrykk man lærer på musikkurset. Foto: Anette Kronstad Sørheim

En likestilt musikkbransje

Sommerferiekurset som Simensen og Kvaran er med på, er arrangert for jenter, ikke-binære og transpersoner. Formålet er å få musikkbransjen likestilt.

- Vi slutter med dette kurset den dagen det blir like mange kvinnelige musikkprodusenter som menn, sier Guro Fløgstad, instruktør og lærer i musikkproduksjon på kurset arrangert av organisasjonen «Prosjekt: Pop».

Hun er én av tre som arrangerer sommerkurset.

Fløgstad håper at det vil være like mange menn og kvinner innen 2040. Selv har hun studert til lektor i musikkproduksjon i Stockholm, og ble fristet til å søke blant annet fordi de fleste på studiet var kvinner. Hun tror ikke det hadde fristet like mye om det var svært få.

- Jeg tror at få forbilder gjør at kvinner ikke søker seg inn til musikktekniske studier, eller velger å jobbe med musikkproduksjon, sier hun.

Guro Fløgstad, iinstruktør og lærer i musikkproduksjon på kurset arrangert av organisasjonen «Prosjekt: Pop», tror at for få forbilder gjør at det er mangel på kvinnelige musikkprodusenter. Foto: Anette Kronstad Sørheim

Kun 20 prosent kvinner på musikklinja på NTNU

Cirka 80 prosent av de som har søkt studiet musikkteknologi på NTNU i Trondheim er menn. Det er rundt 25 studenter i hver klasse.

- Akkurat nå er det ingen jenter i andre og tredje klasse på studiet, sier Andreas Bergsland, førsteamanuensis og studieprogramleder for musikkteknologi på NTNU.

Han sier at de på instituttet har hatt mange diskusjoner om hvorfor det er så få kvinnelige musikkprodusenter.

- Jeg tror det er en del mannlige forbilder, sier han.

Bergsland nevner DJer og produsenter som Kygo, Matoma og David Guetta. Han lurer på om det er genetisk eller kulturelt - at menn ofte velger teknologifag. Han synes det er synd at musikkteknologi har så få kvinnelige studenter, og nevner at instituttet har prøvd flere tiltak for å få flere kvinnelige søkere.

- Vi ønsker at kvinner sjekker oss ut på nett, og forstår at dette ikke er et «guttestudium», sier Bergsland.

Med ambassadører som blant annet artisten Bendik, samt å arrangere workshops og skaffe kvinnelige gjesteforelesere, er noen av tiltakene deres. Til høsten har de ansatt studiets første kvinnelige førsteamanuensis. Han håper at det er med på å skape forbilder.

- I tillegg håper jeg at festivaler er med på å gjøre valg her, ved å for eksempel booke kvinnelige artister og DJer, legger han til.

Hadde ikke tålmodighet å lære alt på egenhånd

Silje Halstensen, også kjent som artisten Bendik, studerte musikkteknologi i Trondheim. Hun synes at studiet på NTNU var kjempebra, selv om det var en overvekt av menn.

- Jeg søkte fordi jeg ville lære meg ting jeg ikke har tålmodighet til å lære meg på egenhånd. På kjøpet fikk jeg bruke et studio gratis i tre år, møte mange fine mennesker og lære meg ting som veldig mange andre ikke kan. Elsker når folk får en aha-opplevelse av at jeg har studert noe så teknisk som musikkteknologi, sier Halstensen.

Ifølge Halstensen er Trondheim blitt en by som er kjent for låtskriving og musikkproduksjon. Hun foreslår å øke fokuset på studio og produksjon, men også et større utvalg med valgemner.

- Kanskje valgemner som innebærer alt fra kulturprosjektledelse, musikkartistuvikling til miksing og låtskriving, spør hun.

Silje Halstensen, bedre kjent som artisten Bendik, har studert musikkteknologi på NTNU i Trondheim. Foto: Simon Skreddernes

- Dette har gjort at jeg vil bli produsent

Silje Simensen (14) og Nora Baudouin Lie Kvaran (15) synes det er kjempegøy å drive med musikk.

- Jeg har musikksmak som en 40-åring, sier Simensen.

Både Simensen og Kvaran nevner band som Pink Floyd, The Beatles, Queen, og AC/DC. De er også glad i nåtidens musikk, som for eksempel Kanye West og Ariana Grande. De synes det er godt å ha et interessefelt utenfor skolegangen, og bruker mye tid på å både lytte og spille selv.

Selv tror de at bransjen hadde vært større for kvinner, om flere kvinner var synlige.

Nora Baudouin Lie Kvaran (15) og Silje Simensen (14) tror at bransjen hadde vært større for kvinner, om flere kvinner var synlige. Foto: Anette Kronstad Sørheim

- Noen må gjøre det først, og flere jenter må til, understreker de.

- I filmer er det kun mannlige musikkprodusenter.

Selv er de fornøyd med kurset «Prosjekt Pop», og tror at flere slike kurs vil få flere kvinner til å bli interesserte i musikkteknologi og musikkproduksjon.

- Dette har gjort at jeg vil bli produsent, sier Simensen.

Kunnskapen de har lært og kommer til å lære iløpet av uka, vil de ta med seg videre. De vil blant annet begynne å spille inn sanger.