I 2018 fikk Mathias Gården sjokkbeskjeden, som skulle sette livet på vent. Året før han fikk den tunge beskjeden, hadde han samlet inn russekort til kreftsyke barn.

Nå var han en av dem. Mathias hadde kreft.

Han ble diagnostisert med akutt lymfatisk leukemi, en kreftsykdom i blodet. En tøff periode ventet. Han responderte heldigvis bra på kreftbehandlingen, og ble kreftfri.

Fire år etter er han uføretrygdet, og sliter med mye smerter.

Mathias Gården skal elsparkesykle Trondheim – Oslo til inntekt for barnekreftforeningen. Foto: Marion Aaserud Dahlen

– Men det skal ikke stoppe meg fra å gjøre ting, sier Mathias, som forteller om sin nye plan.

På elsparkesykkel skal han reise Trondheim – Oslo. Hensikten er å samle inn penger til barnekreftforeningen.

Spontan idé

I kjellerleiligheten på Ranheim står en helt ny elsparkesykkel, som er kjøpt for anledningen.

– Jeg er litt for spontan kanskje, sier han, og prøver å huske hvordan han kom på ideen.

– Tanken kom vel da jeg lå i sengen en gang, forteller han.

Han husker tilbake til perioden som kreftsyk. Selv om han var 18, gjennomførte barnekreftforeningen flere aktiviteter han var med på. Han vil gi noe tilbake.

Mathias var på flere runder med behandling, og ble heldigvis frisk. Foto: Therese Alice Sanne

– Det skal så lite til for å gjøre dagen bedre, sier han, og forteller at han fikk mye glede av de aktivitetene han var med på.

Adresseavisen var med Mathias på den siste runden med kreftbehandling i 2020. Les saken her.

Oppretter Spleis

Turen skal dokumenteres på sosiale medier. Han skal opprette en Spleis, der folk kan donere penger til barnekreftforeningen.

Gullsløyfen er symbolet for barnekreft, og er av flere symboler som Mathias har tatovert på armen. Foto: Marion Aaserud Dahlen

Spleis er en digital plattform hvor man kan samle inn penger til ulike formål.

– Pengene går jo til barna, så man vet jo at pengene vil bli godt brukt.

Han håper prosjektet vil vekke oppmerksomheten til folk, og dermed gjøre at mange vil delta på Spleisen.

– Målet er at flest mulig skal donere penger, sier han.

Så fin natur er det ikke hele strekningen, men Mathias tror det kan bli en fin tur. Foto: Marion Aaserud Dahlen

Mathias har tidligere brukt sosiale medier til å dokumentere sin periode som kreftsyk.

Vurderer tog over Dovre

Avreise er tenkt til rundt 20. september. Mathias vurderer å gjøre et unntak over Dovre. På grunn av trafikkrisiko, og risikoen for at andre tekniske problemer kan oppstå på fjellet, vurderer han å ta tog i strekningen Oppdal – Dombås.

En god del annen planlegging må også gjøres før han kan sette i gang.

– Jeg må finne ut om det er best å sykle Gudbrandsdalen eller Østerdalen. I tillegg må jeg finne ladeplasser og sovemuligheter.

Per nå tenker han et lite telt som en mulighet. Sparkesykkelen kan lades ved bensinstasjoner, eller andre steder med stikkontakter.

Mathias vurderer å ta toget over Dovre, men skal sykle resten av strekningen. Foto: Marion Aaserud Dahlen

Ved optimale forhold er rekkevidden på sparkesykkelen 100 kilometer, på fullt batteri. Farten er 20 kilometer i timen, som skulle tilsi fem timers kjøring.

– Men så blir det jo litt ekstra vekt, med både meg og bagasjen min, så jeg kan ikke regne med å komme ti mil hver dag.

Litt over fem mil hver dag mener han derimot er oppnåelig. På 14 dager skal han da klare den 750 kilometer lange turen.

Selfie ved slottet

Mathias legger ikke skjul på at han tror det blir en krevende tur. Det krever planlegging og utholdenhet.

– I starten er det sikkert gøy, men så blir det nok vanskeligere etter hvert. Men jeg har pusha meg selv før, sier han.

Han forteller om en episode fra tiden i behandling. Mathias ønsket å hoppe i fallskjerm, men legen mente det var for risikabelt.

– Men så tenkte jeg at kanskje skal jeg dø uansett. Så jeg hoppet i fallskjerm da, og det ble en jævlig kul opplevelse.

Så fullføre skal han. Han tenker å starte på Heimdal. Når han tar en selfie ved slottet, da er han fremme, har han bestemt.

Fra industrilærling til sykepleierdrøm

Veien videre for Mathias er å bli friskere, og målet er til slutt å komme i arbeid.

Da han fikk vite om kreften, hadde han egentlig lærlingplass som industrimekaniker, men det ble lagt på is.

Mathias har en drøm om å bli sykepleier, for å jobbe med kreftsyke barn. Foto: THERESE ALICE SANNE

Nå er planen endret. Det er sykepleier Mathias ønsker å bli. Han vil jobbe med kreftsyke barn, og gi de noe han ikke fikk.

– Jeg kan snakke med dem, og virkelig forstå dem, på en helt annen måte enn det andre kan. Jeg har jo vært der selv, sier han.