Ordet er nå oppført i Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Her står det at pronomenet brukes for å vise til en person når kjønn er ukjent, uvesentlig eller holdes skjult, og for å vise til en person som foretrekker pronomenet «hen» framfor «han» eller «hun».

Vedtaket fra Språkrådet kom torsdag, opplyser direktør i rådet, Åse Wetås.

Brukes mer

Språkrådet har også tidligere vurdert å ta inn ordet, men falt da ned på at det var for tidlig, sier seksjonssjef Daniel Ims.

De har fulgt med på bruken av ordet over tid, og har sett at bruken er økende – særlig siden 2018/2019.

– Vi har særlig sett at det har blitt mer brukt i avistekster, men vi kjenner jo til at det også er brukt i andre sammenhenger, også i akademiske tekster og at det er noe i bruk i skolen, sier Ims.

Han understreker at de ikke vet hvor utbredt bruken er muntlig.

Møtte motstand

I april gjennomførte Språkrådet en høringsrunde om endringer i rettskrivingen for bokmål og nynorsk, og forslaget om «hen» fikk mange reaksjoner, både fra støttespillere og motstandere.

– Av de som utdypet hvorfor de var imot, så gikk det både på prinsipiell motstand knyttet til debatten om tredje kjønn, og noen som mente at det var for tidlig fortsatt, sier Im.

Ordet kom inn i svenske ordbøker i 2014, og det har trolig påvirket bruken i Norge, tror Ims. Svenskene har hentet ordet fra finsk, som ikke har kjønn.