I en ny analyse undersøker Statistisk sentralbyrå (SSB) sammenhengen mellom utdanning og samlede inntekter gjennom yrkeskarrieren – en såkalt livsløpsinntekt. Det er stor forskjell på de ulike utdanningene, men grupper med lengre, høyere utdanninger kommer ofte best ut.
To av tre NTNU-studenter har jobb før de er ferdige med studiene
Analysen viser at folk med noen typer høyere utdanning får lavere livsløpsinntekt enn dem som bare har videregående skole. Det gjelder blant annet universitets- og høyskoleutdanninger som diakon, barnehagelærer, ergoterapi, tannpleier, bibliotekutdanninger, pedagogikk, allmennfaglærer, adjunkt, sykepleier og radiograf.
Overrasker ikke
Resultatene i undersøkelsen overrasker ikke Unio-leder Ragnhild Lied.
– Unio har i flere år vært bekymret for rekruttering til utdanningsgruppene som kommer dårligst ut. Mange med disse utdanningene velger å forlate yrket sitt på grunn av lønn, sier Lied til NTB.
Hun påpeker at søkertallene går ned for mange av disse utdanningene, og at rekrutteringen dermed vil bli enda dårligere hvis en ikke setter i verk tiltak.
En viktig delforklaring på ulikhetene mellom utdanningsgruppene er ifølge SSB forskjeller i sysselsettingsgrad og arbeidstid, eller egenskaper hos personene i gruppen.
Høyere inntekt senere i karrieren
I snitt har de med høyere utdanning høyere inntekt senere i karrieren. De har også høyere inntekt gjennom arbeidslivet enn de med kortere utdanning.
Undersøkelse: Én av tre vil bytte jobb hvis de ikke får ha hjemmekontor
De med utdanning på bachelor- og masternivå har henholdsvis 4 og 38 prosent høyere livsløpsinntekt enn dem med utdanning på videregående nivå. De med videregående utdanning har høyest inntekt fram til fylte 26 år.
De som har høyest livsløpsinntekt, er medisinutdannede, sivilingeniører og siviløkonomer med 88,69 og 65 prosent høyere enn gruppen med allmennfaglig videregående eller tilsvarende. Videregående innen servicefag og helse og sosial er de med lavest livsløpsinntekt med 19–20 prosent under allmennfag.