- I mars i fjor vant jeg 2,2 millioner kroner. Jeg var gjeldfri i et kvarter. En slik gevinst øker spillelysten enda mer. Jeg tapte 700 000 i løpet av den neste halvtimen.

Det er en mann som forteller. Denne onsdagen har fem mennesker samlet seg i et lokale på Heimdal. Tre av dem, to menn og en kvinne, forsøker å få bukt med spillavhengigheten sin. En annen kvinne har kommet som pårørende. Den siste er Rigmor Konst, som er frivillig i organisasjonen Spillavhengighet Norge. Til daglig er hun miljøterapeut ved en ungdomsinstitusjon.

De fire utveksler historier og erfaringer, og ønsker å være anonyme. De forteller om ting som det ikke er enkelt å snakke høyt om. Flere av dem har spilt pengespill i en årrekke, uten å fortelle om det til noen. De har alle båret på en stor byrde, kjent på skam og håpløshet. Det er ikke enkelt å leve på en løgn, overfor sine nærmeste og på jobb.

- Vi ønsker at avhengige skal erkjenne problemet tidligere. Man må nå folk før det går for langt, men det å være spilleavhengig er et tabu og en stor skam.

Rigmor Konst er frivillig i Spillavhengighet Norge, og leder nettverksgruppa som møtes en gang i uka på Heimdal. Foto: Line Pevik

Eneste organisasjon for både spillere og pårørende

Ifølge helsenorge.no, den offentlige helseportalen for norske innbyggere, anslås det at rundt 34 000 personer i Norge har problemer med gambling og pengespill. Rundt 60 prosent av befolkningen i alderen 16 til 74 år spiller pengespill hvert år.

Spillavhengighet Norge, organisasjonen som har opprettet den nye nettverksgruppa her i Trondheim, er landets eneste organisasjon for både spillavhengige og pårørende.

Unni Bergsvenkerud og Magnus Pedersen jobber for organisasjonen, og reiser rundt i landet for å informere ulike etater om deres tilbud. I slutten av juni besøkte de Trondheim, og snakket med både Nav og Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) ved St. Olavs hospital.

Magnus Pedersen og Unni Bergsvenkerud i Spillavhengighet Norge er selv pårørende. Foto: Line Pevik

- Vi er veldig takknemlig for at de setter av tid og vil høre på hva vi har å si. Det gjør det lettere for oss å vite hvilken rolle våre grupper burde ha, sier Pedersen.

Selv er Pedersen pårørende til en kompis med problematisk dataspilling. Bergsvenkerud kom også inn i organisasjonen som pårørende.

- Gruppa gir en mestringsfølelse

De fremmøtte på Heimdal er enige i at det vondeste er at spillingen går utover familie og dem de er glade i. Konsekvenser for eget liv kommer i annen rekke. Men det er som en rus, det er som å gå i transe. Penger blir kun et middel.

- Man går over lik for å tilfredsstille avhengigheten. Det er mer eller mindre likestilt med avhengighet av narkotika eller alkohol.

En av karene har i en årrekke skjult spillingen for alle rundt seg. For rundt to måneder siden ble alt endret.

- Jeg kom til et punkt der jeg hadde tapt så mye at jeg ikke kunne se noen løsning på å vinne pengene tilbake. Jeg ville gjøre slutt på alt sammen.

Han sitter her fortsatt, heldigvis. I stedet for å etterlate samboer og barn alene, fortalte han om problemene. Nå har han ikke rørt et pengespill siden. Det er tøft, og den smertefulle oppryddingen i økonomien er i gang.

Deltakerne på møtet mener samtalene med gruppa på Heimdal hjelper.

- Gruppa gir en mestringsfølelse, der man kan prate med andre og ikke være alene lenger. Men så har du de seks andre dagene i uka. Spilling er en ensom aktivitet som må erstattes og fylles, forklarer en annen.

Positiv poliklinikk

Det finnes også andre behandlingstilbud for spillavhengige i Trondheim, og Spillavhengighet Norge opplever at tilbudet her dekker bedre enn mange andre steder i landet.

Våren 2017 startet Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) ved Nidaros DPS opp et gruppetilbud for spillavhengige. Spesialsosionom Gunhild Skagen forklarer at de i lang tid har hatt et individuelt behandlingstilbud, men at gruppetilbudet ble startet opp etter ønske fra pasientene selv.

- De som deltar i gruppene sier at du får et godt utbytte av å høre om andre i samme situasjon, og hvordan de håndterer og løser sin hverdag. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på tilbudet, forklarer Skagen.

Spesialsosionom Gunhild Skagen i Psykiatrisk ungdomsteam forteller at pasientene setter pris på å få behandling i grupper. Foto: Privat

PUT er en poliklinikk som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling til unge mellom 15 og 30 år med rusavhengighet, pengespillavhengighet og problematisk dataspilling, i tillegg til andre psykiske lidelser.

- Vi har hatt faste grupper på seks til åtte personer, som har fått behandling over syv uker. Mange kjenner på skam og er redd for at avhengigheten skal bli kjent i feil kretser, så det er viktig å opparbeide en trygghet i gruppa, sier Skagen.

Skagen forteller at hun er glad for at Spillavhengighet Norge har startet opp en egen nettverksgruppe her i Trondheim.

- Det er noe som har vært et savn. Her kan vi utfylle hverandre, vi har kommet et stykke på vei. Vi informerer om alle typer tilbud utenom oss, og vi håper at møtene deres vil fortsette.