Tirsdag ble det kjent at hele to tredeler av afghanske jenter ikke får gå på skole, 16 år etter den amerikanskledede invasjonen av Afghanistan som kastet det kvinnefiendtlige Taliban-regimet fra makten.
– Dette synes jeg er veldig leit, sier Solberg til NTB.
Vil hjelpe ungdom som står i spagaten mellom to kulturer
Mindre giverengasjement
Jenter og utdanning har vært et av hennes regjerings store satsingsområder. Siden 2013 er bistanden til utdanning mer enn doblet til nærmere 3,6 milliarder kroner på 2018-budsjettet.
Men ifølge en ny rapport fra Human Rights Watch bidrar utrygghet, passivitet fra myndighetene og ikke minst mindre engasjement fra givere til at innsatsen for å utdanne afghanske jenter har falt betydelig de siste årene.
Solberg lover å gå grundig gjennom rapporten.
– Norge er fortsatt en stor bidragsyter til jenter og utdanning i Afghanistan. Det er viktig for å stabilisere landet for framtiden, sier Solberg.
Løfte i 2001
Ifølge HRW avga den afghanske regjeringen og internasjonale givere et dristig løfte i 2001 om å gi alle afghanske jenter skolegang. Og etter Talibans fall fylte afghanske jenter igjen klasserommene, noe som ofte er blitt løftet fram som en suksesshistorie av givere og afghanske myndigheter.
– Men uroligheter, fattigdom og flukt driver nå mange jenter ut av skolen igjen, sier Liesl Gerntholtz, leder for Kvinners rettigheter i HRW.
– Nå må myndighetene gjøre mer for å sikre at alle jenter har en skole å gå til, ellers risikerer vi at de fremskrittene som har blitt oppnådd så langt, går tapt, sier hun.
Organisasjonen oppfordrer både afghanske myndigheter og giverland til å øke innsatsen for å sikre afghanske jenter skolegang.
– Givere burde forplikte seg til langvarig støtte til jenters utdanning, og de må stille tøffere spørsmål om hvordan midlene blir brukt, sier Gerntholtz.
3,5 millioner barn utenfor skolen
Ifølge myndighetenes egne anslag får 3,5 millioner av barna i Afghanistan ikke gå på skole, og 85 prosent av disse er jenter. Bare 37 prosent av jentene i tenåringsalder kan lese og skrive, sammenlignet med 66 prosent av guttene.
Rapporten viser at det tilbys færre skoler til jenter enn til gutter både på barne- og ungdomstrinnet. I annenhver provins er færre enn én av fem lærere kvinne, et stort hinder ettersom mange familier nekter å la sine døtre bli undervist av menn.
En av tre jenter giftes bort før de er 18 år, og mange tvinges til å slutte skolen straks de er gift eller forlovet.
Norskfødte innvandrere tjener mer enn sine foreldre
Truer og angriper
Også korrupsjon og administrative barrierer er betydelige hindre for jentenes skolegang, ifølge rapporten. Taliban og andre opprørsgrupper kontrollerer nå helt eller delvis makten i mer enn 40 prosent av landet, noe som bidrar ytterligere til at stadig færre jenter går på skolen.
I konfliktområdene herjer i tillegg militser og kriminelle gjenger, noe som fører til at jenter i økende grad blir utsatt for ulike trusler som kidnapping, syreangrep, seksuell trakassering og angrep på jenteskoler. Alt dette bidrar til at mange familier heller holder jentene hjemme.
Familier kjemper for utdanning
Rapporten viser samtidig hvordan mange familier kjemper desperat for å klare å utdanne sine døtre. Mange flytter på tvers av byer eller til andre deler av landet for å finne skoler til sine døtre, eller splitter opp for å gi døtrene sine en mulighet til å studere.
Andre igjen har eldre brødre som arbeider illegalt i Iran for å betale sine yngre søstres skolepenger.
- Nå føler jeg meg ikke alene lenger. Dette gjør meg sterkere, og nå gir jeg ikke opp
Hold deg oppdatert! Følg trd.by på Facebook