I fjor skiftet Ove offisielt etternavn til Skjeggmann. I desember har han brukt 22 dager på å reise landet rundt som nisse. Han er visepresident i organisasjonen Skjeggmenn, der det eneste kriteriet for å bli medlem er at du må ha skjegg. For Ove har klubben betydd mye.
– I 2017 hadde jeg planlagt å ta livet mitt og jeg bestemte meg for å gå på et siste stand-up show. Der fikk jeg et visittkort som fortalte meg jeg hadde pent skjegg. På denne var en invitasjon om å bli med i klubben.
Ove meldte seg inn og leste innlegg på Facebook-gruppa. Det han ikke var forberedt på, var at mange hadde de samme problemene som han.
— Jeg bodde i Bodø på den tida og tok initiativ til at vi i Nordland skulle møtes. Plutselig ble jeg sosial leder i nord og hadde fått meg et verv. Etter ett år fikk jeg tilbud om å bli visepresident, forteller Ove.
— Selvmordsplanene mine ble lagt på hylla etter et halvt år som medlem. Klubben er et sted man kan være seg selv. Den redder liv, sier Ove.
Han tenker vi må gi litt tilbake til andre.
– Vi har samlet inn penger til flere veldedige organisasjoner og foreninger før, men vi har aldri sett hva pengene har gått til. Da det var korona og nedstengt tenkte vi at det kanskje ikke kom noen nisser på sykehusene. Da bestemte vi oss for at vi skulle bli skjeggnisser.
15. desember besøkte Ove og lokale Skjeggnisser St. Olavs Hospital og Sykehuset Levanger.
Dagens første oppgave var å farge skjegget hvitt.
Skjeggnissene får både tegninger og brev fra barn på sykehusene.
Det er mye glede og mange inntrykk. - Det kan fort komme noen tårer i ettertid, forteller Ove.
Under pandemien, ved hjelp av både brannvesen og forskjellige lift-selskap, ble medlemmene av Skjeggmenn løftet opp på utsiden av sykehus for å hilse på barn gjennom vinduene. Det første året samlet de inn midler på Spleis og dro på 12 sykehus.
— Hvem er bedre til å være nisser enn oss? Vi har ekte skjegg og en klubb som støtter oss med det vi finner på. I år har vi handlet inn gaver for over 280 000 kroner. Vi har økt summen hvert år og har flere sponsorer som støtter oss.
Ove har planer om at initiativet skal bli større. Et av målene er å kunne levere gaver for over én million kroner.
— Det er ikke noe sykehusene har midler til selv og vi ønsker å være mer tilstede der, blant annet på nissefester. Noen barneavdelinger arrangerer det dagen vi kommer på besøk.
Skjeggnissene har fått mange gode tilbakemeldinger på jobben de gjør og opplever å bli gjenkjent av sykehusets ansatte.
— I fjor fikk vi en melding fra en mor som fortalte at gutten hennes hadde brukt mange timer på ett av legosettene vi leverte. Da hadde han glemt alle smertene og det vonde for en liten stund. Det gir mye å få sånne tilbakemeldinger. Det er ikke alltid vi kan gå inn på avdelingene, men det viktigste for oss er å levere gavene personlig, sier Ove.
Utenfor St. Olavs Hospital vinker de lokale nissene ivrig til et barn som har fått øye på dem.
Ved siden av står en bil foliert med reinsdyr.
Bak den er det en henger med nisse og slede, fylt til randen av leker som skal videre til neste sykehus.