– Du kjenner på presset, vi er «generasjon prestasjon», sier Ingrid Sæterbø (20).

Hun og ti andre studenter har nettopp hørt psykoterapeut Sissel Bru Reksten snakke om usikkerhet, stress og traumer.

Foredraget har fått tittelen «Studenter i overlevelsesmodus» og er en del av årets Fadderfestival i Stavanger.

Det å studere er et privilegium, men overgangen kan få flere til å gå i kjelleren.

Nye krav, ny by, nytt miljø, ny bosituasjon og nye utfordringer.

– Vi kan være ekstra sårbare i slike omstillinger, sier Reksten.

Mange sliter

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse gjennomføres hvert fjerde år. Den nyeste versjonen fra 2018 viser at hver fjerde student sliter med alvorlige psykiske plager. Det er en økning fra hver sjette student i 2010.

I rapporten kommer det fram at omfanget av selvskading og selvmordstanker er høyt blant studentene. En av fem sier de har skadet seg selv med vilje. Like mange har vurdert å ta sitt eget liv.

– Jeg har selv møtt studenter i dyp krise som sitter klare med pilleglasset, sier Reksten.

Studentene forteller at de selv kjent på press og stress. Fra venstre: Ingrid Sæterbø, Anne Sofie Lersveen, Anne Aarvik og Anne Haarberg. Foto: Håvard Tanche-Larsen Knutsen

Men hvorfor har så mange studenter det vondt?

På dette spørsmålet blir Reksten stille i et par sekunder. Hun trekker fram at det handler om balanse. Hun forteller at psyken er delt i tre:

En del som er sunn og trygg, en del som handler om overlevelse og overlevelsesreaksjoner, og til slutt en del som tar for seg uro og vonde følelser.

– Når vi ikke lenger har tilgang til den delen som er sunn og trygg, får vi psykiske problemer. Det handler mye om tempoet i samfunnet, hvordan man skal være «på» hele tiden. Enten det er jobb, skole eller sosiale medier. Lista er høy for å være inkludert i samfunnet i dag, sier Reksten.

Har kjent det på kroppen

I foredraget går Reksten langt tilbake i tid, til da menneskene bodde i huler.

Ja, det var stress å jakte etter mat. En enda større stressfaktor var å kunne bli et bytte selv. Likevel, dersom man lykkes, kunne man slappe av rundt bålet.

Stresset gikk i bølger, du var av og på. Slik er det ikke nødvendigvis i dag. Det har også studentene som fikk med seg foredraget fått kjenne på kroppen.

– Jeg fikk migrene på grunn av stress, sier Anne Sofie Lersveen (20).

– Hvorfor er dere så stressa?

– Internett og sosiale medier er nok en stor årsak, sier Anne Aarvik.

– Også må du ha en god utdanning for å få deg en jobb, skyter Anne Haarberg (27) inn.

– Ja... Du må ha en master, og ikke en gang da er det sikkert at du får deg en jobb, sier Sæterbø.

– Krav etter krav, sier Lersveen.

Mange studenter sliter. Reksten lærer bort stressmestring, slik at flere kan unngå å havne i kjelleren. Foto: Håvard Tanche-Larsen Knutsen

Helseplager

Reksten er spesialisert innenfor stress og traumer. Hun forteller at stresset som studentene opplever ikke utelukkende er negativt, det kan også være positivt.

– Positivt stress er kortvarig. Det skjerper oss og får oss til å levere når det gjelder. Det negative stresset går derimot over en lengre periode og bryter oss ned, sier Reksten.

Hun forteller at det ikke er uvanlig å bevege seg mellom gradene av stress, det er heller ikke farlig, så lenge man klarer å lade batteriene innimellom.

Det er når man er stresset over lang tid, uten at kroppen får tid til å slappe av, at man risikerer helseproblemer.

– Det forstyrrer blant annet fordøyelsen, søvnen og immunforsvaret vårt. Holder det fram kan det øke risikoen for at vi blir avhengige av noe, og i ytterste konsekvens kan det føre til selvmord, sier Reksten.

Presset øker og øker

Studentene Byas traff under foredraget har alle kjent på både press og stress. Derfor synes de også foredraget var nyttig.

– Mange av følelsene vi snakket om har jeg kjent på selv. Nå vet jeg mer om hvorfor jeg har kjent på akkurat disse følelsene, sier Aarvik.

– Har dere delt disse følelsene med noen før?

– Ja, men kun familie og venner, sier Sæterbø.

Selv er de nysgjerrige på hvordan framtiden ser ut for neste generasjon. Selv håper de at kravene, presset og forventningene roer seg.

– Jeg synes litt synd på de som kommer etter oss. I dag lever vi et samfunn hvor presset bare øker og øker, sier Aarvik.