I 2017 var det 39 som fikk ungdomsstraff og 381 som fikk oppfølging, skriver Sekretariatet for konfliktrådene i en pressemelding.

Straffen består av et ungdomsstormøte hvor ungdommen møter fornærmet hvis fornærmede ønsker det, en ungdomsplan med tiltak ungdommen må gjennomføre, samt et oppfølgingsteam som følger ungdommen tett i gjennomføringsperioden.

– Det er bra at de nye straffereaksjonene benyttes i økende grad, og at påtalemyndigheten og domstolen ser verdien av disse reaksjonene. Gjennom ungdomsstraff og ungdomsoppfølging må den unge lovbryteren ta ansvar for konsekvensene av sine straffbare handlinger, sier Sigrid Bay, som er konstituert direktør for konfliktrådene i Norge.

– Den enkelte gis tverrfaglig oppfølging ut fra sitt særskilte behov. Dette er ofte ungdommer med store utfordringer i livet som trenger «sosiale» murer i stedet for fengselsmurer.

Siden de nye reaksjonsformene ble innført i juli 2014 er 198 idømt ungdomsstraff og 1495 har fått ungdomsoppfølging. Narkotika, vold, trusler og seksuallovbrudd utgjør hoveddelen av lovbruddene.

Konfliktrådene i Norge fikk inn 7.864 saker i fjor. Det er 22 konfliktråd fordelt over hele landet med 550 meklere.