I kommunevalget i fjor deltok 20 større og mindre kommuner i et forsøk med stemmerett for 16- og 17-åringer. Et tilsvarende forsøk ble gjennomført i 2011.
Nå har forskere ved Institutt for samfunnsforskning gjennomgått resultatene. Deres konklusjon er klar: Å senke alderen for stemmerett vil innebære få konsekvenser for det norske demokratiet.
Gode grunner
– De som frykter negative konsekvenser av å gi så unge personer stemmerett, har ikke så mye å frykte, mens de som håper på positive endringer, godt kan dempe sine forhåpninger, sier Johannes Bergh, som har ledet arbeidet med rapporten som blir offentliggjort mandag.
Forskerne mener samtidig det finnes gode grunner til å gi unge stemmerett.
– Foruten å styrke unges kunnskap om politikk og demokrati, er det viktig å gi alle unge de samme forutsetningene til å si sin mening og delta i lokaldemokratiet, heter det i rapporten.
Unge «nyhetsunnvikere» bekymrer forskere
Liberale ungdomspartier vil tillate bordeller
Barneombudet jubler
Den konklusjonen gleder barneombud Anne Lindboe.
– 16-åringene er klare for å få stemmerett ved lokalvalg, slår hun fast.
– Å senke stemmerettsalderen ved kommune- og fylkestingsvalg vil være en utvidelse av demokratiet og en fin måte å skape gode vaner tidlig. Evalueringen viser at man også sikrer en yngre representasjon i kommunestyrene. Dette er en styrke for demokratiet, sier Lindboe og peker på at minst 167 kommuner åpnet for å la 16-åringene delta i folkeavstemningene om kommunesammenslåing.
Også Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) mener stemmerettsalderen bør senkes. Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) bør lytte til forskerne, mener LNU.
– Vi vet at stemmerett for 16-åringer fungerer. Her er det statsråden som står i veien for utvidelse av demokratiet, sier styreleder Stian Seland.
Vil la 18-åringer handle sprit
DEBATT: - Regjeringen gjør det vanskeligere for ungdom å få seg fast jobb
Høy deltakelse
Blant det som har overrasket forskerne, er den høye valgdeltakelsen blant de yngste velgerne.
– Den er overraskende høy og ligger så vidt under deltakelsesnivået for alle velgere samlet, heter det i rapporten.
Dermed vil stemmerett for 16- og 17-åringene ikke påvirke den totale valgdeltakelsen i nevneverdig grad. Samtidig har 16- og 17-åringene en høyere deltakelse enn velgere mellom 19 og 25 år.
Men forsøkene viser samtidig at en 16-åring som stemte i 2011, ikke var mer tilbøyelig til å gå til urnene enn sine jevnaldrende i valgene i 2013 og 2015.
– Resultatene tyder derfor ikke på at en senket stemmerettsalder vil ha en positiv effekt på valgdeltakelsen på lengre sikt, slik mange har håpet eller ønsket, sier Bergh.