For å dekke depositum som gjerne tilsvarer i hvert fall tre måneders leie, tar boligdesperate studenter opp lån med tosiffret effektiv rente.

– Månedene før studiestart er uten tvil høysesong. Vi opplever at det stort sett er studenter som bruker denne tjenesten, bekrefter daglig leder i Husleie.no, Knut Tore Jevnesveen, som samarbeider med BN Bank om utlånstjenesten.

Ingen boligkrise i Trondheim før studiestart

De er en av mange aktører som tilbyr depositumslån til norske leietakere. Betingelsene varierer, men effektiv rente (hva du faktisk betaler for lånet) mellom alt fra 12 til over 20 prosent er vanlig.

Følg trd.by på Facebook

- Mange fallgruver

Forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan, er skeptisk til at studenter tar opp så dyre lån.

– Studentlivet innbyr til mange økonomiske fristelser, men å låne seg til høyere forbruk når man har en stram studentøkonomi er noe jeg vil fraråde, sier forbrukerøkonomen.

– Fallgruvene er mange, og det er lett å bygge seg opp unødvendig mye gjeld om man ikke har en plan eller midler for tilbakebetaling. Noe som kan føre til at man går inn i arbeidslivet på minussiden, fortsetter hun.

Forstår at depositumsbetalingen er tøff

Ofte tar studenter opp depositumslån for å ikke binde opp alle midlene man har, forteller daglig leder i Husleie.no, Jevnesveen. Reitan tror imidlertid det er verdt det å betale med en gang for å slippe å rentene.

– Det kan være at det skjer noe i leieforholdet som gjør at du ikke får tilbake depositumet, og da er rentene en unødvendig kostnad som jeg er skeptisk til, sier hun.

Reitan forstår imidlertid at depositum kan være en stor sum det noen ganger er vanskelig å være forberedt på. Hun anbefaler likevel å forsøke sparing framfor lån. I verste fall å få hjelp av foreldre.

– De foreldrene som har mulighet til det, åpner ofte lommeboka på vidt gap for å hjelpe, men det kan være lurt å ikke gi vekk pengene uten forbehold, sier Reitan, og foreslår at foreldre for eksempel bør gi støtte i form av lån med månedlige nedbetalinger.

Elias (20) overførte 5000 kroner - så kom sjokkbeskjeden fra Hybel.no

- Må se virkeligheten

Jevnesveen mener forbruksøkonomen ikke ser den realistiske hverdagen til mange studenter.

– Det er forskjell på hva man mener er økonomisk smart og hva som faktisk er virkeligheten. Noen har faktisk ikke mulighet til å stille sikkerhet uten depositumlån. Det er bedre enn at de bruker for eksempel kredittkort til å betale depositumet, som mange gjør, mener Husleie.no-lederen.

Økonom Hallgeir Kvadsheim, kjent fra «Luksesfellen» på TV3, har forståelse for at man noen ganger ikke har andre alternativer enn å ta opp det dyre lånet. I likhet med Reitan håper han likevel at andre muligheter blir utforsket først av studenter, og foreslår både lån fra familie og å tjene opp beløpet gjennom sommerjobb.

– Depositumslån er et fordekt forbrukslån, det må man være klar over. Det er ikke heldig, men ofte er ikke spørsmålet om fornuft, men om nødvendighet.

Økonom Hallgeir Kvadsheim, kjent fra «Luksesfellen» på TV3, forstår at depositumslån kan være nødvendig for noen. Foto: Scanpix

På flyttefot i sommer? Sjekk ut disse geniale flyttetipsene

Banken vil gi deg en bedre deal

Kvadsheim understreker imidlertid at det er viktig å velge riktig låneaktør. Å google «depositumslån» og ta det første som kommer opp, er en feil flere gjør, forteller han.

Banken en seg eller foreldre allerede er medlem av, er økonomens heteste tips.

– Ofte ser ikke tilbudet deres godt ut på papiret, men sjansen er stor for at de vil gi deg som ung student en bedre deal fordi de ønsker å sikre et godt og langtidsrettet forhold til deg, mener Kvadsheim.

Også forbrukerøkonom i Sparebank 1, Magne Gundersen, mener man bør være svært bevisst på hvem man låner penger av. Han anbefaler å gjøre mye reserach før man tar en avgjørelse.

Forbrukerøkonom i Sparebank 1, Magne Gundersen, oppfordrer til god research før man låner til depositum. Foto: Sparebank 1

Det er stort spenn på rentesatsen mellom ulike aktører, men Gundersen understreker at det ikke bare er renten man må sammenligne. Både termin- og etableringsgebyr må tas med i beregningen. I tillegg bør faktorer som hvor lenge man har avdragsfrihet og om man har mulighet til å betale hele summen tilbake før fristen, sjekkes ut.

– Sammenlign betingelsene til alle aktørene og ikke hopp på det første og beste, er Gundersens beste råd.

I fem måneder betalte Tone (28) for strøm hun ikke hadde brukt