– Jeg ønsker økt oppmerksomhet rundt klimasaken. Dette er en passiv måte å demonstrere på, men vi ønsker å bevisstgjøre folk, sier Hondsmerk, som engasjerer seg for klimaskaen på flere arenaer.

Hun er blant annet medlem i Grønn Ungdom i Sandnes, sitter i Sandnes unge bystyre, og er aktiv i flere organisasjoner: World Saving Hustle, Greenpeace og Extinction Rebellion er bare noen av dem.

Cinta Hondsmerk ventet på at en miljøbevegelse skulle vokse frem i Stavanger. Da ingen ting skjedde, lagde hun sitt eget skilt og demonstrerte i gatene. - Slik begynte skolestreik for klima i Stavanger, forteller Hondsmerk. Utover våren ble det arrangert flere streiker lokalt og nasjonalt av blant annet Natur og ungdom. Foto: Tommy Ellingsen

Klimaangst

I fjor vår sto klima og miljø på timeplanen. På sensommeren satte den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg seg utenfor Riksdagen i skolestreik. Den høsten begynte Hondsmerk å engasjere seg i klimasaken.

– Jeg var inspirert av Thunberg og leste meg opp på miljøproblemene vi står overfor i dag. Det resulterte i at jeg fikk klimaangst.

Cinta Hondsmerk har stått utenfor domkirken i Stavanger nesten hver fredag siden februar i år. - Dette er et alternativ utenfor skoletiden, slik at elever slipper å få fravær. Samtidig viser vi at engasjementet vårt handler om mye mer enn å få fri fra skolen, sier Hondsmerk til Byas. Foto: Tommy Ellingsen

Hondsmerk ventet på at miljøbølgen Thunberg hadde startet i nabolandet skulle spre seg til Norge og Stavanger. Det skjedde derimot ikke.

– Da bestemte jeg meg for å lage eget skilt å gå ut i gatene selv. Noen gode venner ble med meg, slik at jeg slapp å stå alene.

Her er Cinta Hondsmerk under en av skolestreikene for klima i mars i år. Foto: Jarle Aasland

De voksne

Det var den spede begynnelsen. Utover våren 2019 vokste klimaengasjementet blant de unge. Fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør demonstrerte hundrevis av ungdommer for å redde kloden. Også internasjonalt streiket skolelever.

I august kom også de voksne på banen for å brøle for klimaet. Her i Trondheim var det hundrevis som brølte for klimaet på Brattøra.

«Bruk hodet, vi har bare klode» var et slagord som gikk igjen på flere plakater tidligere i år. Foto: Pål Christensen

Etter skoletid

Nå demonstrerer Hondsmerk etter skolen. Bakgrunnen er at hun mener ungdommen bør vise at de er villig til å demonstrere utenfor skoletid også. Hun står derimot sjelden alene.

– Vi har blitt en fast gruppe på rundt ti stykker. Noen ganger er vi flere. Det har også skjedd at forbigående har bestemt seg for å være med oss.

Fredag ettermiddag inntok hun igjen sin posisjon utenfor Domkirken.

– Jeg ønsker å gjøre et poeng ut av at vi står her hver eneste fredag, sier Hondsmerk.

I Stavanger har Natur og ungdom stått for flere demonstrasjoner. Her holder Cinta Hondsmerk apell under norgeshistoriens største markering for klimaet i Byparken i Stavanger i august i år. Foto: Marie von Krogh

– Gå på skolen

Hondsmerk forteller at tilbakemeldingen fra forbipasserende stort sett er gode. Noen stopper for å heie på ungdommene. Andre viser en tommel opp. Men ikke alle er enige i det de tror på og demonstrerer for.

– Vi har hørt at vi bør gå tilbake på skolen. At vi ikke gjør noen nytte for oss ved å demonstrere, sier hun, og legger til:

– Men vi er åpne for dialog med de som skulle være uenige med oss. Det er lov å stille kritiske spørsmål.

Her er et bilde fra da flere hundre ungdommer fylte gatene i Stavanger sentrum med krav om større innsats mot klimaendringene i vår. Foto: Jarle Aasland

«Point of no return»

Men å svare på spørsmål om hvorfor hun ønsker å redde jordkloden er ikke hva Hondsmerk ønsker å bruke tiden sin på. Hun har dårlig tid.

– Jeg ser ikke positivt på fremtiden. Frykten min er at vi har kommet til et «point of no return». At det rett og slett er for sent.

Hva får deg til å fortsette?

– Jeg har et håp om at det fortsatt er mulig å utsette klimaendringene, slik at de ikke inntreffer de neste 50 eller 100 årene. Derfor kan vi ikke gi oss nå.