– Jeg ønsker økt oppmerksomhet rundt klimasaken. Dette er en passiv måte å demonstrere på, men vi ønsker å bevisstgjøre folk, sier Hondsmerk, som engasjerer seg for klimaskaen på flere arenaer.
Hun er blant annet medlem i Grønn Ungdom i Sandnes, sitter i Sandnes unge bystyre, og er aktiv i flere organisasjoner: World Saving Hustle, Greenpeace og Extinction Rebellion er bare noen av dem.
Få tegn til miljøvennlig jul: Dette gir vi mest og minst av i gave
Klimaangst
I fjor vår sto klima og miljø på timeplanen. På sensommeren satte den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg seg utenfor Riksdagen i skolestreik. Den høsten begynte Hondsmerk å engasjere seg i klimasaken.
– Jeg var inspirert av Thunberg og leste meg opp på miljøproblemene vi står overfor i dag. Det resulterte i at jeg fikk klimaangst.
Hondsmerk ventet på at miljøbølgen Thunberg hadde startet i nabolandet skulle spre seg til Norge og Stavanger. Det skjedde derimot ikke.
– Da bestemte jeg meg for å lage eget skilt å gå ut i gatene selv. Noen gode venner ble med meg, slik at jeg slapp å stå alene.
Hedwig (20): - Vi håper dere blir med på å si: «Regjeringen bryter grunnloven, og vår fremtid!»
De voksne
Det var den spede begynnelsen. Utover våren 2019 vokste klimaengasjementet blant de unge. Fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør demonstrerte hundrevis av ungdommer for å redde kloden. Også internasjonalt streiket skolelever.
I august kom også de voksne på banen for å brøle for klimaet. Her i Trondheim var det hundrevis som brølte for klimaet på Brattøra.
Etter skoletid
Nå demonstrerer Hondsmerk etter skolen. Bakgrunnen er at hun mener ungdommen bør vise at de er villig til å demonstrere utenfor skoletid også. Hun står derimot sjelden alene.
– Vi har blitt en fast gruppe på rundt ti stykker. Noen ganger er vi flere. Det har også skjedd at forbigående har bestemt seg for å være med oss.
Fredag ettermiddag inntok hun igjen sin posisjon utenfor Domkirken.
– Jeg ønsker å gjøre et poeng ut av at vi står her hver eneste fredag, sier Hondsmerk.
Even (25): - Hvorfor får ikke mannlige klimaforkjempere like mye tyn som Greta?
– Gå på skolen
Hondsmerk forteller at tilbakemeldingen fra forbipasserende stort sett er gode. Noen stopper for å heie på ungdommene. Andre viser en tommel opp. Men ikke alle er enige i det de tror på og demonstrerer for.
– Vi har hørt at vi bør gå tilbake på skolen. At vi ikke gjør noen nytte for oss ved å demonstrere, sier hun, og legger til:
– Men vi er åpne for dialog med de som skulle være uenige med oss. Det er lov å stille kritiske spørsmål.
«Point of no return»
Men å svare på spørsmål om hvorfor hun ønsker å redde jordkloden er ikke hva Hondsmerk ønsker å bruke tiden sin på. Hun har dårlig tid.
– Jeg ser ikke positivt på fremtiden. Frykten min er at vi har kommet til et «point of no return». At det rett og slett er for sent.
– Hva får deg til å fortsette?
– Jeg har et håp om at det fortsatt er mulig å utsette klimaendringene, slik at de ikke inntreffer de neste 50 eller 100 årene. Derfor kan vi ikke gi oss nå.