Fredag presenterer et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg alternativer til TV-lisensen. Et av alternativene er å innføre en egen skatt etter modell av Finland, som skrotet TV-lisensen i 2013.
– Den finske modellen har fungert ganske bra, til tross for at man ikke har tildelt allmennkringkasteren økninger i bevilgningen slik de opprinnelig var tiltenkt, sier Marina Österlund-Karinkanta til Aftenposten.
Hun jobber i strategiavdelingen til den finske allmennkringkasteren Yle, og har skrevet en analyse av medieskatten for Vox Publica.
Det er nye medievaner og teknologisk utvikling som gjør at Stortinget vurderer nye måter å finansiere NRK på.
Anbefaler ikke Norge det samme
Östersund-Karinkanta vil ikke anbefale Norge å uten videre innføre samme modell som finnene.
– Alle land har sine særegenheter. Derfor kan man ikke anbefaleå kopiere andres modell. Det gjorde ikke Finland heller, sier Österlund-Karinkanta.
I Finland må alle innbyggere og bedrifter betale en medieskatt, uavhengig av om man har TV-apparat eller ikke. Beløpet man betaler, er styrt av inntekt. En student med deltidsjobb betaler dermed mindre enn en familie med høy inntekt.
Mer penger til studentene neste år
– En mer rettferdig ordning
På nettstedet Vox Publica har Österlund-Karinkanta skrevet om fordelene og ulempene etter drøyt tre år med finsk medieskatt. Hun trekker frem at det ikke lenger er mulig å lure seg unna lisensen. Nivået på Yles inntekter er blitt relativt lette å styre, og innkrevingskostnadene er lavere enn før.
Mer enn en million husholdninger har lavere utgifter knyttet til statskanalen sammenlignet med tidligere.
– Ordningen oppleves som rettferdig, i og med at beløpet man betaler avhenger av inntekt. I tillegg har den sikret Yle nødvendige økonomiske midler, utdyper Österlund-Karinkanta overfor Aftenposten.
I Norge har SV og Venstre trukket frem den finske modellen fordi de mener den er mer sosialt rettferdig enn lisensen.
En ulempe ved ordningen er at skattebetalere har en opplevelse av uunngåelig tvang, mener Österlund-Karinkanta.
Eksperter tror HBO-brukere kan forsvinne med Game of Thrones-pausen
Mindre forutsigbar enn tilsiktet
Beløpet som den finske statskanalen får årlig, kan ikke endres uten at alle partier i Den finske riksdagen (tilsvarende Stortinget) godkjenner det.
For 2016 ble partiene enige om ikke å justere Yle-skatten for prisøkning. Begrunnelsen var økonomiske nedgangstider. De har også foreslått å droppe den årlige økningen også for perioden 2017–2019.
I tillegg til den finske modellen, diskuteres blant annet en husstandsavgift, som i Tyskland. I Danmark betales det lisens for både TV, PC-er og mobiltelefoner. Et alternativ er også å videreføre dagens NRK-lisens.
Den finske reformen kom på grunn av akutt pengekrise i YLE og sviktende oppslutning om lisensen. 100.000 finske husstander nektet å betale den.
NRK har ikke opplevd det samme problemet. I Norge betaler flere enn noen gang TV-lisens. Et endelig vedtak om endring av lisensordningen kan komme allerede neste år.