For første gang på ti år har ikke russen hatt noen fellesarrangementer å dra på. På grunn av lav interesse ble de avlyst av Maibilletten, som tidligere om årene har stått for russearrangementene i Trondheim. Som siste mulighet prøvde hovedrussestyret å få leid lokaler rundt om i Trondheim, men ble møtt med avslag. Også ønsket om å få feire russetiden på Granåsen ble avvist.
- Folk har brukt masse penger på klær, telt og pannebånd - og ønsker å få mest ut av pengene de har brukt på gruppen sin. Det gjør at interessen for fellesarrangementene synker. Resultatet blir at vi ikke har noen felles plass å samles, sier Ingvild Synnøve Waagbø (19).
Forrige uke kunne Trd.by fortelle at et hotell på Solsiden åpner opp for russekro i fire dager mot slutten av russetiden. Likevel er grupperingene tydelige, og mye av feiringen er knyttet til campene.
Waagbø er opprinnelig fra Nord-Troms og hadde høye forventninger til russetiden i Trondheim. På hjemplassen er det færre folk, og de fleste er vandreruss. I Trondheim så hun for seg at det ble en større feiring. Men det viste seg at det var en annen kultur enn hun hadde sett for seg.
Trenger ikke være ensom
I år er mange av russen med i såkalte «grupper», hvor russen har egen Instagram-konto og egne fester. Men ikke alle ønsker å være med i en gruppe. Estela Andreetta (19) forteller at det kom som et sjokk at skolekameratene valgte å være i egne grupper.
- Man trenger ikke å være ensom selv om man ikke er med i en gruppe. Jeg var på utveksling i England i fjor, og da jeg kom tilbake var mange av gruppene allerede ordnet. Det som er vanskelig med å ikke være på gruppe, er at man ikke blir invitert til fester og det er vanskeligere å komme seg i et telt, sier Andreetta.
- Vi skjønner jo at folk velger å være i grupper. Selvfølgelig er det morsomt å feire russetiden med vennene sine. Men det er et veldig ekskluderende system. Russetiden skal være en feiring for alle. Ikke bare for de som har en russegruppe, sier Waagbø.
Om å ha mest følgere
Årets russ har satt opp telt i skogene rundt om i Trondhiem. Her feirer de med utvalgte grupper, og det er gjerne noen krav dersom man skal få innpass i et telt.
- Russegruppene blir invitert til teltene via Instagram. Jo flere følgere, jo bedre, sier Waagbø.
- Og om de har noen «populære» på gruppa er det selvfølgelig et pluss, sier Andreetta.
Waagbø forteller at det har blitt et kjøpepress for russen, og at dersom man skal være med i en gruppe må man ha merch, sang og gjerne et telt.
- Det er ikke alle som har mulighet til å bruke så mye på russetiden, sier hun.
Trondheimsrussen hadde ikke noe sted å være - nå får de feste i fire dager på Solsiden-hotell
Vanskelig å avskaffe
Jentene tror at serien «SKAM» har gjort at grupperinger har blitt vanligere i russetiden.
- Alle ønsker å ha sin egen «kosegruppe». Selv om rektoren har gått ut og sagt at det ikke er lov å ha grupper på skolen, blir det jo ikke opprettholdt. Det er umulig å gjennomføre, forteller Andreetta.
De forteller at på noen skoler i Trondheim holder grupper avstemming dersom noen ønsker å være med. Får man nei av ett medlem, får man ikke være med i gruppen.
- Det går an å ha en fin russetid uten å være i en gruppe. Men det er vanskelig å bli inkludert på fester og i telt. Neste år håper jeg at russen får fellesarrangementer igjen, både for de som drikker og de som ikke gjør det. Men jeg tror det er vanskelig å få avskaffet grupperinger. Jeg tror det er viktig å prøve å forebygge det allerede fra man begynner i første videregående, sier Andreetta.
Kreftrammede Christine fikk reaksjoner da hun ikke ønsket brystprotese: – Jeg er paddeflat på den ene siden og det er jeg stolt av
Flere inkluderingssjefer
For første gang har Trondheim hatt en egen inkluderingssjef. På Thora Storm har Ylva Nome jobbet for å unngå at russen skal føle seg ensom.
- Jeg håper at fremtidens russetid blir mer inkluderende. Selv om jeg har fått mange henvendelser og prøvd å hjelpe så mange som mulig, er det jo ikke alle som tar kontakt. Jeg håper at det blir mer åpent og normalisert fremover, sier Nome.
Hun forteller at hun er mest overrasket over at russen ikke slipper inn i telt, og at de må gå gjennom inkluderingssjefen for å få deltatt på fester. Flere ganger har hun blitt kontaktet av enkeltruss som trenger hjelp for å finne et sted å være.
- Vi har kommet inn i en ond sirkel hvor vi er veldig opptatt av regler for russetiden. Men jeg tror vi er på vei mot en ny og bedre russetid med mindre ekskludering. Jeg tror at flere skoler kommer til å rekruttere inkluderingssjefer i årene som kommer, og at det kan føre til en bedre russetid for alle. Dette er bare starten, og vi må jobbe med å gjøre det mer akseptert å ta kontakt og få hjelp dersom man behøver det, avslutter hun.