- Det var et enormt sjokk å få beskjeden. Jeg hadde aldri tenkt i de banene selv, til tross for at det nok hadde vært noen varseltegn. Et selvmord er nok ikke noe man tenker man skal oppleve, sier 23-åringen fra Inderøy, som studerer for å bli lektor i Trondheim.

På kvelden den 15. desember 2015 fikk han beskjeden om at han hadde mistet sin mor i selvmord. Tore forteller at han i tiden før merket at moren hans ikke var som hun pleide. Det var noen sorgperioder, men samtidig var det mesteparten av tiden trygt og normalt.

- Da jeg fikk beskjeden var det som om alt raste sammen. Jeg kjente på et vidt spekter av følelser, alt fra dyp sorg, dyp kjærlighet og enorm håpløshet, sier Tore.

Innherred har også omtalt historien til Tore.

Vil ha mer fokus

I et opprop på sin egen Facebook-profil skriver 23-åringen at han vil høre politikerne snakke mer om mental helse og selvmord:

«Selvfølgelig blir dette nevnt av politikere i debatter, men det hele kokes stort sett ned til det samme problemet man hadde før diskusjonene startet: "Ja, vi vil styrke mental helse i skolen!", eller "Ja, psykiske problemer er et kjempeproblem i dagens samfunn!".

Dette med at politikere ikke gjør ting konkrete nok i snakk om psykisk helse er noe jeg føler jeg kan si bastant og med full sikkerhet. Dette understrekes av den groteske selvmordstatistikken vi har i landet vårt, og også andre tall som måler antallet personer som sliter med psykiske problemer av større eller mindre grad.»

Samtidig som han mener at det er politikernes ansvar, er Tore klar på at alle må bidra. Det viktigste er ifølge 23-åringen at man tør å si noe, og at man tåler å lytte til at andre har det vondt.

- Heldigvis tyder mye på at det blir stadig enklere å prate om vanskelige ting, men dette gjelder nok ikke nødvendigvis for alle, sier Tore til Trd.by, og legger til:

- Det er viktig å forstå at det er naturlig å være lei seg, men at det å være det over en lengre periode ikke er noe man skal bære på alene. Da er det viktig å ha noen å gå til, og det er viktig at folk i rundt tar seg tid til å høre hva som er galt.

Med et opprop på Facebook håper Tore at flere tør å snakke sammen om vanskelige ting. Foto: Synne Mauseth

- Må tørre å prate

Videre skriver Tore på Facebook at han ikke vil være moraliserende og bedrevitende med oppropet sitt.

«Dette skriver jeg nettopp fordi det ikke kan gjentas mange nok ganger, og det er så ekstremt viktig for hele samfunnet vårt at medmennesker har det bra. I tillegg er smerten som påføres personer i nære relasjoner, samt også samfunnet for øvrig, enorm når ordet "selvmord" nok en gang formidles om enda et menneske. Jeg har selv fått beskjeden for noen år siden, og den hører jeg i hodet hver eneste dag. Det er ikke meg det er synd på, men det er min mor, og alle de flere hundre andre som fant livet for stort, krunglete og arbeidsomt det samme året.»

I dag er hverdagen normal, men Tore forteller at det ikke går en eneste time uten at han tenker på moren sin.

- Jeg tenker alltid på hva hun ville ha gjort - i enhver situasjon. Jeg har også flere ganger av ren vane tatt opp telefonen for å ringe hjem til henne. Det viktigste jeg har lært for at det skal gå bra i ettertid er at man må tørre å være åpen med kamerater, familie og andre rundt om det som har skjedd. Man må rett og slett tørre å ta litt plass, sier Tore.

I oppropet promoterer han også en podkast av Petter Vistung Fredriksen i samarbeid med Unge Leve (Landsforeningen for etterlatte etter selvmord) - hvor lytterne får et innblikk i historier til personer som har mistet noen i selvmord. Tore har selv fått hjelp fra organisasjonen.