SKREVET AV: Christine Holm Berntzen, prosjektleder for rusforebygging ved SiT
I august skjer det. Søvnige sommer-Trondheim fylles igjen opp av studenter, og parkene bugner av unge, håpefulle. Noen kommer tilbake etter sine relevante sommerjobber på Østlandet, for noen er det det første møtet med Norges beste studieby.
Innlegget ble først publisert hos rusfaglig-blogg.com
I sentrum av denne perioden står fadderuka. Hundrevis av eldre studenter tar på seg ansvaret for å ta imot fadderbarna og lose de gjennom de første ukene, med alt dette innebærer. Klumpen i magen over å flytte hjemmefra blir kanskje mindre når man får et slikt fast holdepunkt i en ellers ny og uoversiktlig tilværelse.
- Urovekkende trend
Og for en viktig rolle fadderuka spiller: Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse 2014 viser klart at deltakelse i fadderuka motvirker ensomhet senere i studietiden. Samtidig ser vi en urovekkende trend:
De studentene som velger å ikke drikke alkohol, deltar i mindre grad enn de som drikker. Effekten av dette ser man også senere i studietiden, der studenter som ikke drikker, oppgir en større grad av ensomhet. Men hva er grunnen til at flere fra denne gruppen velger å ikke delta?
En masteroppgave fra UiA, viser at det ikke er det direkte drikkepresset som gjør seg mest gjeldende i fadderuka. At noen velger å ikke drikke godtas, men først må de forklare hvorfor. Det er heller forventningen om at man skal drikke som er avskrekkende.
Frykten for å bli stemplet som kjip, eller ubehag av å være rundt berusede mennesker kan også være faktorer som spiller inn. Men studentene i Trondheim som ikke drikker, er langt i fra å være alene om å ha et ambivalent forhold til alkohol, som vi ser i trivselsundersøkelsen:
64 prosent av studenter mener det drikkes for mye i studenttiden.
67 prosent ønsker flere alkoholfrie aktivitetstilbud.
21 prosent har latt være å dra på et studentarrangement fordi det drikkes alkohol der.
Dobbelt så mange Trondheim-studenter søker psykologhjelp
Men det er ikke bare bare å unngå arenaer med alkohol, heller. Fadderuka avløses av studentfester, festivaler, bedriftspresentasjoner, møtepils, kollokviepils og eksamensfester. Anledningene og gråsonene er mange. Alkohol er for mange en evig tilstedeværende faktor på de fleste plan i studentlivet.
Dette ser vi igjen i forbruket: studenter drikker mye mer enn jevnaldrende som ikke studerer.
Forventer press
I tillegg til antallet muligheter til å drikke, ser vi at volumet som drikkes, også er stort. Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse viser at nærmere 40 prosent av Trondheimsstudentene har et risikoforbruk av alkohol: De drikker så mye per drikkesituasjon at de mister kontrollen.
Den samme undersøkelsen viser at man drikker mer jo lengre man studerer: Man sosialiseres inn i en ny drikkekultur. Det er ikke rart vi ser at det er de studentene som ikke drikker som oppgir å være mest ensomme.
Det er trist, men ikke overraskende å høre om de som øver seg på å drikke alkohol sommeren før de skal starte som studenter i Trondheim, fordi de forventer å bli presset til å drikke i fadderukene.
Det er derfor jeg nå kommer med et sterkt ønske til dere som skal være faddere: Pass på at det ikke er drikkepress i din faddergruppe. For all del, la de som vil drikke gjøre det, men ikke press de som ikke vil.
Fordi: Dere vet ikke hva fadderbarna har med seg i bagasjen hjemmefra. Vi ser at 1 av 7 studenter oppgir å ha hatt ubehagelige opplevelser med alkohol i oppvekstfamilien. Det er selvfølgelig stor forskjell i alvorlighetsgrad av disse opplevelsene, men for noen studenter har disse opplevelsene ført til at de selv velger å ikke drikke alkohol. Og det skal være greit.
Her har studentene et valg: Denne linjeforeningen lanserer fadderuke uten alkohol
Kilder:1. Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse 2014.2. Masteroppgave psykisk helsearbeid- Universitetet i Agder, 2015: Hvordan opplever studenter ved Universitetet i Agder forholdet til alkohol i fadderuken?
Amalie (22) vil få bukt med ensomhet blant unge: Nå inviterer hun vilt fremmede folk hjem til seg