Debatten går på Stammen Café og bar, onsdag klokka 19, som en del av Økouka 2017. Trd.by har tatt en prat med to av kveldens foredragsholdere. Agnes Bolsø og Ane Møller Gabrielsen fra NTNU. Deres oppgave er å holde foredrag og invitere til debatt blant publikum. Med sine meninger om kjøttspising kan det bli et interessant innlegg på den veganske kafeen.

- Er det etisk riktig å spise kjøtt, Agnes Bolsø?

- Ja, det er det, svarer hun.

En del av sirkulasjonen

Hun presiserer videre at hun ser økologisk på spørsmålet.

- Mennesket er en del av næringskjeden og sirkuleringen av liv. Vi spiser andre, og vi blir spist av andre.

Oftest blir vi spist etter vår død.

- Men det hender at vi blir drept av rovdyr, og spist av dem, og av insekter og andre organismer. Vi er potensielt mat for andre dyr.

- Menneskene inngår i et kretsløp med andre organismer. Det må vi forsøke å forstå og leve med så respektfullt som vi kan. Mange vegetarianere snakker som om respekten innebærer å ikke spise kjøtt. Da har de etter min vurdering misforstått hva respekt for naturen er.

Agnes Bolsø er professor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Sosiolog, kjønnsforsker og tidligere landbruksforsker. Foto: Kjell A. Olsen

Må respektere

- Vi må respektere alle ting, ikke bare dyr men også andre ressurser vi bruker. Vi må vedlikeholde, og ikke overforbruke. Industrielt landbruk og jakt bare fordi det er gøy, er ikke respektfullt nok. Vi må vise takknemlighet for livene som ofres for at vi skal få mat, pels for å holde oss varme, planteolje, fiskeolje og så videre.

Hun sier at vi også må respektere at vi selv inngår i dette kretsløpet.

- Livet har vi til låns. Nesten som ei bok på biblioteket, den leverer vi tilbake.

Bolsø synes dermed vegetarianismen blir veldig romantiserende.

- På en veldig uheldig måte. Det overordnende kjøttforbudet er veldig arrogant. I en by har vi tilgang til all verdens mat. Men de fleste på denne planeten må leve av det de har rundt seg.

Det mener hun vi også burde gjøre.

- Vi kan ikke bli avhengige av tropiske matvarer for å få dekket protein- og fettbehovet vårt.

På bakgrunn av dette mener hun at kjøttspising både er økologisk og etisk forsvarlig, og hun ønsker seg en politikk for en respektfull bruk av lokale ressurser.

- Hvorfor er denne debatten viktig?

- Det er en del av miljødebatten og de store klima-spørsmålene.

En mulitiartsfeminist

Ane Møller Gabrielsen skal snakke om "multiartsfeministens" Donna Haraways sine synspunkt, men hun forteller at synspunktene er veldig likt hennes eget.

- Er det etisk riktig å spise kjøtt?

- Den kan være etisk riktig å spise kjøtt, men man kan ikke påby det som det eneste forsvarlige. Fordi det er umulig. Man må spise for å leve, og det innebærer at noen dør, svarer Gabrielsen.

Hun forteller videre at uansett hva du spiser medfører det andres organismers død. Enten direkte eller indirekte.

- Du kan ikke dele verden inn i hva som er greit å drepe og ikke. Mange vil ikke spise dyr fordi de føler lidelse, da har du dratt en grense. Men man tenker ikke på at man tråkker på meitemarker og at fugler dør av sprøytemidler. Vi er spunnet inn i et nettverk av liv og død.

Ane Møller Gabrielsen er postdoktor ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap. Forskningsinteressene hennes inkluderer blant annet feministisk teori, dyr-menneskerelasjoner og posthumanisme. Hun har også tilbragt mye tid med å melke kyr av gammelrase. Foto: Privat

- Må spises for overlevelsen

Et eksempel Haraway og Gabrielsen bruker er norske, utrydningstruede storferaser.

- Hvis man ønsker å leve i en verden der disse fortsatt eksisterer, så må de inngå i landbruket. Skjebnen til husdyrene er at de lever i et arbeidsforhold til menneskene. De produserer melk, gjødsel og til slutt kjøtt. Da må man opprettholde et landbruk med kyr, ellers så kan de ende opp som museumsdyr.

Gabrielsen forteller videre at det er ikke det samme hva slags kjøtt man spiser heller. For eksempel er det forskjell på lokale høns, og burkyllinger.

- Det ene alternativet er bedre enn det andre.

I utgangspunktet er ingen av dem motstandere av veganismen.

- Men det er feil at å ikke spise kjøtt fratar deg ansvaret. Alle har et ansvar for at flere kan spise godt. Det finnes ingen uskyldige ståsted i denne debatten.

Den eneste løsningen som Haraway legger fram er å innfinne seg med ubehaget.

- Det er ingen behagelige posisjoner. Løsningen er å innse at å leve innebærer å ta liv. Å ikke drepe, men å drepe godt.

Opptatt av spørsmålene

Mette Bjørnsdatter Hafskjold er en av de tre som startet den veganske kafeen, og er daglig leder.

- Hvorfor vil dere ha denne debatten?

- Det å være bevisst hva man spiser er spørsmål vi er opptatt av, og det er bare bra at debatten blir løftet, sier hun.

Tidligere var kafeen vegetariansk, men de har etterhvert gått over til å bli vegansk.

- Vi er også generelt tilhengere av økologisk mat, og vi prøver å ha økologiske varer.

Hun tror det blir en saklig debatt.

For femte gang

Debatten er en del av Økouka som arrangeres for femte gang.

- Det hele startet i Nord-Trøndelag i 2011, forteller koordinator for Økouka Ane Marit Willmann.

Hun legger til at Oslo ikke fulgte etter før to år senere. I dag er det en landsdekkende uke, som i Trondheim varer i ni dager fra og med 22. september.

Økouka søker å være ei feiring av norsk økologisk mat som formidler både råvarer, kunnskap og inspirasjon, og uka vil vise fram mangfoldet av landbruk- og matproduksjonen i Norge og knytte det til folks hverdag.

- Hvorfor er Økouka viktig?

- Økouka er viktig for å få ut hva det handler om å være økologisk. Og ikke bare filosofien, fordi den er ikke så håndfast som driftsmetodene. Dette er ikke bare for folk, men også for jorda, miljøet og dyrene.

Økouka er et initiativ fra 13 aktører og organisasjoner.