Uber er mer enn en app, fastslår domstolen i Luxembourg.

Appen kan ikke ses isolert, men må forstås som en integrert del av et helhetlig system der selve hovedpoenget nettopp er å tilby transporttjenester. Det betyr at Uber ikke kan påberope seg de frihetene som gjelder for digitale tjenester i EU.

Tvert imot må Uber anses som en transporttjeneste, ifølge EU-domstolen.

Det betyr at EUs medlemsland står fritt til å regulere Uber på akkurat samme måte som andre transportselskaper.

Sak fra Barcelona

Dommen gjelder en sak fra Spania der Uber er trukket for retten av Elite Taxi, en bransjeorganisasjon for taxisjåfører i Barcelona.

Der må Uber nå belage seg på å skaffe drosjeløyver og godkjenning fra lokale myndigheter for å kunne operere lovlig.

I andre land kan andre regler gjelde. EU-domstolen påpeker at det er opp til medlemslandene selv å avgjøre nøyaktig hvordan transport skal reguleres.

Uber har de siste årene vært i klammeri med loven i en rekke europeiske land for å tilby taxitjenester uten løyve.

Nedtoner betydningen

Selv forsøker Uber å nedtone betydningen av EU-domstolens avgjørelse.

– I de fleste EU-land vil ikke denne avgjørelsen endre noe siden vi allerede opererer under transportloven. Men millioner av europeere forhindres fortsatt fra å bruke apper som vår, sier en pressetalsperson.

Pressetalspersonen viser til at Ubers nye sjef Dara Khosrowshahi selv har sagt at det er riktig å regulere tjenester som Uber.

– Så vi vil fortsette vår dialog med byer i Europa. Det er vår tilnærming for å sikre at alle kan skaffe seg en pålitelig kjøretur ved et tastetrykk, sier talspersonen.

La ned i Norge

I Norge la Uber ned sin hovedvirksomhet i oktober i år. Omtrent samtidig godtok selskapet et forelegg på fem millioner kroner for brudd på yrkestransportloven.

Men Ubers håp er at lovendringer skal gjøre det mulig å komme tilbake i Norge. Regjeringen har allerede satt i gang et arbeid med å endre yrkestransportloven, og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) har varslet at han ønsker å fjerne kravet om at drosjesjåfører må være tilknyttet en sentral. Han vil også fjerne den såkalte behovsprøvingen, som betyr at fylkeskommunene bestemmer antall løyver.

Solvik-Olsen står likevel fast på kravet om at drosjesjåfører må ha løyve. Det er ventet at et forslag til nye regler vil bli sendt på høring høsten 2018.