Bandbilen, som er fra 1951, er et kjennemerke i seg selv. Den sorte chevyén er kanskje dekorativ for mange, men bandet «Chromeballs» har sørget for å sette sitt personlige preg på den. Med revehaler, ølbokser og selvsagt ballene på hengerfestet som er selve opphavet til bandnavnet. Baller i krom.

Chevyen er Eriks første bil og den kjøpte han for sju år siden. I dag har han fire biler. Foto: Ina Sand Solli

- Hvem eier bilen?

- Det ser du på bakruta, kommer det kjapt fra flere av badmedlemmene.

«Valsjø» står det skrevet med store bokstaver, og herved er det klart at det er bandets låtskriver, vokalist og sologitarist, Erik Valsjøs (26) bil.

Ikke nok å dekorere bilen på utsia, mange minneverdige kvelder er foreviget med sprittusj i taket. Foto: Ina Sand Solli

Ferskt band- gamle venner

Sammen med Espen Bäver (20), Romar A. Ramstad (27) og Stian Hansen (31) utgjør de bandet «Chromeballs», som nylig representerte Trondheim i TV2-serien «Wunderland».

- Hvordan ble dere kjent?

- Jeg og Stian har spilt sammen i over ti år. Vi har hatt noen bandprosjekter, begynner Stian å ramse opp.

Bandet vil ikke presse seg inn i en spesifikk sjanger, men rett og slett lage musikken folk trenger. Foto: Ina Sand Solli

- Trondheim er en liten by, og vi har alle blitt kjent gjennom musikk og bilmiljøet i byen.

For snart et halvt år siden, i desember 2017, startet de bandet sitt.

Foto: Ina Sand Solli

Unge menn - gammel rock

- Hvilket musikkmiljø er det dere sikter til?

- Vi vokste opp med 70- og 80-tallsrock. Og vi gravde oss lenger og lenger ned. Helt til 50-tallsrocken.

Elvis Presley nevnes ofte innen 1950-tallsrocken, og det sørger også guttene for å gjøre.

- Jeg har skrevet låter siden jeg var 16 år gammel. Og jeg lander alltid på 50-tallsrocken. De låtene som får dansefoten, eller rockefoten, til å gå.

Ser du ballene på hengerfestet? Det er opphavet til bandnavnet. Foto: Ina Sand Solli

Alle i «Chromeballs» har full jobb i tillegg til bandet. Alle har de også rikelig med musikkerfaring. Og interesse.

- Hvor mye tid bruker dere på bandet?

- Nei du vet. En kunstner er alltid på jobb. Uansett hva en holder på med så har en musikken gående i bakhodet. Det hender av og til at jeg drømmer at jeg lager musikk! Jeg har jo selvsagt glemt sangen når jeg våkner da, så får ikke skrevet den ned.

- En nynner bestandig på noe, legger trommis Stian til.

Representerte Trondheim

Erik og Espen ble headhuntet av TV2 og filmet før bandet offisielt ble startet, men under siste innspilling hadde de formet bandet.

- Hvorfor ønsket dere å være med i «Wunderland»?

- Vi er dårlige på å si nei når det skjer noe. Og vi tok på oss jobben med å representere byen vår og bilmiljøet.

- De har stort sett filmet oss om vinteren, da sitter vi jo bare inne og drikker karsk for å holde varmen, så de vet jo ikke hva vi driver med om sommern, sier de med glimt i øynene og ler.

Trondheimsbandet er ikke vanskelig å få øye på i denne bilen. Foto: Ina Sand Solli

- Blir det mye råning?

- Nei! Råning er for sengevætere, vi kjører raggarbil.

Journalisten spør, men får ikke helt tak på forskjellen. Men raggarbil er godt dokumentert på chevyen, både utenpå og inni. Med høyttalere og tomme ølbokser.

- Har du mange biler?

- Fire. En finbil, en raggarbil. Eller pilsnerbil om du vil. Et prosjekt og en bruksbil.

- Hvordan er det mulig i Trondheim?

- Jeg har enebolig og stor garasje med løftebukk og verksted.

Noe helt eget

I forkant av bandoppstarten brukte de mye tid på låtskriving for å bygge seg opp et reportoar. De har brukt det siste halvåret på å spille konserter i tillegg til TV-innspillingen.

- Vi har spilt på alt fra bursdager, på motorsykkelklubber til våre egne konserter.

Ifølge Erik er fansen deres i tenårene - bortsett fra i helgene det flyter, da kan også de i 20-årene våge å be om en selfie. Framover skal de blant annet jobbe med å skaffe sponsorer til debutplaten.

Ikke rånebil, men raggarbil. Foto: Ina Sand Solli

- Hvilke ambisjoner har dere?

- Ta over verden. Neida. Men vi prøver å gjøre noe helt eget. Vi prøver ikke å rette oss etter en viss stil eller sjanger, vi vil bare lage den musikken folk trenger og ikke er «fed up» av.