- Man kan ikke gå løs på kjendisen og kritisere vedkommende for være åpen om problemer, det er fint at de snakker, det bidrar til mer åpenhet, sier forfatter og toppblogger Linnea Myhre.
Fredag er hun i Trondheim i forbindelse med teaterstykket «Evig søndag» som har premiere på Trøndelag teater lørdag. Det er Myhres bestselgende debutroman «Evig søndag» (2012) som er dramatisert av Trine Wiggen, og skuespiller Lina Hindrum (30) spiller jeg-personen i stykket.
Moldenseren tar seg likevel tid til å kommentere en kronikk som sto på NRK Ytring tidligere denne uka. Der gikk kommunikasjonssjef i Mental Helse Ungdom, Adrian Lorentsson, ut mot trenden der kjente personer står fram og forteller om psykisk sykdom og personlige problemer. Han mener oppslagene ofte er overfladiske, og «passer urovekkende godt» med kjendisenes egne lanseringer.
- Det er naturlig
- Jeg synes det er viktig å snakke om vanskelige ting uansett tid og sted, om du står midt i det eller om det har gått mange år. Det er selvsagt uheldig at kunstnere i dag knapt kan gi ut noe uten å ha gått gjennom en tøff tid, men det er hovedsakelig et problem vi må ta med media. Uansett mener jeg at det er viktig at også offentlige personer snakker om og bidrar til å normalisere pskyiske lidelser. Det finnes ikke feil eller riktig måte å gjøre det på - men det må gjøres, sier moldenseren.
Antall saker der kjente fjes «snakker ut» om psykiske problemer, har mer enn doblet seg siden 2010, viser en undersøkelse analysebyrået Retriever gjorde for NRK.
– Det virker nærmest som om det er obligatorisk for artister og kunstnere å ha vært igjennom en mørk periode i livet, Vi kan ikke akseptere at man må ha kommet seg gjennom en vanskelig tid og nærmest framstå som fugl føniks før det er greit å åpne seg, sier Lorentsson i kronikken.
Les også: Myhres roman blir teater
Sunn fornuft-plakaten
Myhre har vært åpen på bloggen om sine problemer med spiseforstyrrelser, og også kritisert andre bloggere for å være med på å øke kroppspresset blant unge. Nå har det blitt lansert en «Sunn fornuft»-plakat som bloggere oppfordres til å følge. Den sier blant annet at man bør unngå å skrive hvor mye man veier, BMI eller kaloriinntak. At man bør unngå å være bastant når man omtaler mat og unngå å redigere kroppsstørrelse og fasong i bilder.
- Plakaten er ikke laget for at folk skal følge den til punkt og prikke, men for å bevisstgjøre bloggere hvordan de kommuniserer. At vi tenker oss bedre om. Det har vært en negativ utvikling med bloggere som forteller deg «hvordan bli sånn som meg?», som gir konkrete oppskrifter når det blant annet kommer til mat, trening og klær. Det er bedre å fokusere på treningsglede enn akkurat hvilken mat du spiser og eksakt hvor lenge du løper på tredemølla.
- Er det blitt enklere å «gjennomskue» bloggere, og forstå at alt bare er en fasade?
- Jo, på et vis har bevissthet gjort dette lettere. Samtidig legger det seg i underbevisstheten din. Du kan først være fornøyd med ei økt på tredemølla, men så kommer du på at du har lest en blogg om ei som løp dobbelt så langt. Og så er du plutselig ikke så fornøyd lenger, sier hun.
Sunn fornuft-plakaten er utarbeidet av Kvinneguiden.no og United Influencers i samarbeid med psykiater Finn Skårderud, Bonnier Media og Aller Media. Formålet er å bevisstgjøre digitale opinionsledere på deres rolle og påvirkningskraft på unge jenter når det kommer til kroppsbilde og idealer.
- Dette var så fint
Hverdagen med depresjon og spiseforstyrrelser er en rød tråd i moldenserens blogg og romaner, og tankegodset har gått rett hjem hos mange unge kvinner. Første opplag av «Evig søndag» på 2500 bøker ble solgt på lanseringsdagen og Myhre mottok «Tabuprisen» fra Rådet for psykisk helse.
Romanen ligger tett opp til det som en gang var forfatterens egen tilværelse. Jeg-personen Linnéa er en av de mest populære bloggerne i landet, en filterløs «sinnablogger» som blir invitert til talkshows og pryder ukeblad-forsider. Samtidig lider hun av spiseforstyrrelser og depresjon, men får til slutt hjelp av en kjent psykiater.
Da Adresseavisen var på teatret fredag formiddag, hadde Myhre ennå ikke sett et minutt av forestillingen. Men til slutt tok hun mot til seg og ble med inn i scenerommet. Etterpå var hun lettet.
- Dette var så fint! Nå er jeg tryggere foran premieren. Selv om jeg identifiserer meg veldig med Linnéa i stykket, er jo dette en rollefigur – og det er ikke meningen at det skal være meg. Samtidig er jeg glad for at det er Lina, som jeg kjente litt til fra før, som tolker jeg-personen.