Undersøkelser viser at studenter sliter med psykiske problemer, da i større grad enn hos den øvrige befolkningen i samme aldergruppe. Det merkes også hos de som tilbyr tjenester for å hjelpe studentene. Det er stadig noen innom den psykososiale helsetjenesten hos Studentsamskipnaden (Sit). Her har de opplevd en økning i antall henvendelser som gjelder psykisk helse de siste årene.
- Vi har hatt stor pågang til våre tjenester, nærmere 160 prosent økning i antall henvendelser de siste ti årene.
Det forteller Marte Øien, leder og psykologspesialist ved Psykososial helsetjeneste i Sit. Bare de siste tre årene har de opplevd en økning i antall henvendelser på rundt 18 prosent. Årsakene til dette kan være sammensatte, mener hun.
- Det er lite forskning på studentpopulasjonen i Norge, slik at vi vet ikke med sikkerhet at det er flere som strever i dag enn før. At det er flere studenter som rapporterer at de har psykiske vansker i dag kan også skyldes at terskelen for å si ifra eller oppsøke hjelp er lavere nå enn tidligere. Det er flere som tør å snakke om hvordan de har det, og heldigvis flere som tør å ta kontakt når stresset blir for overveldende. Samtidig er det også noen undersøkelser som viser at ungdom strever mer nå enn de gjorde tidligere, sier hun.
Ivrige studenter brukte to år på å bygge denne ikoniske bilen
Overgangsfase i livet
Blant de 190 000 innbyggerne i Trondheim er hele 36 000 av dem studenter. Fellestrekket for mange av dem er at de går inn i en ny og helt ukjent fase i livet. Det kan bli vanskelig å takle.
- Mange kommer til et helt nytt sted hvor de for første gang i livet skal organisere hverdagen sin selv. Økonomi, matlaging, skaffe seg nye venner, kanskje en kjæreste, nytt treningsmiljø og ikke minst å studere og finne noen gode studiekamerater. I tillegg skal man finne ut hva man liker og ikke liker, hva man vil gjøre med livet sitt, om man valgte riktig studium, kjæreste og venner.
Videre forklarer hun at det samtidig er mange studenter som oppgir at de har både venner, studerer og trener, men likevel har eksempelvis stressplager eller søvnvansker.
- Vanskelige livshendelser kan også inntreffe i studieperioden og da kan det bli for mye for enhver, også for en student, forklarer Øien.
Hun liker ikke at pågangen har blitt større, men synes det er fint at folk tar kontakt når de trenger hjelp.
- Det er bra at folk sier ifra om hvordan de har det, og oppsøker hjelp når problemene blir for store til at man ikke klarer å håndtere dem. Vi mennesker er laget slik at vi trenger hverandre når vi har det vanskelig, og da kan det å snakke med noen bety mye for å få det bedre med seg selv, og da få en bedre studiehverdag.
– Plukker du opp en Q-tips, har du bidratt til å gjøre havet litt renere
Ikke psykisk syke
Espen Munkvik, velferdsdirektør i Sit, legger i likhet med Øien vekt på denne overgangsfasen i livet som en viktig årsak til at studenter kan oppleve psykiske vansker. Han er samtidig nøye på å påpeke en ting.
- Det vi snakker om her er ikke studenter som er psykisk syke. Vi kaller det symptomplager. Likevel blir man jo litt bekymret over at så mange sliter. Vi ser at tallet er dobbelt så stort hos kvinner som menn.
Hva bør man gjøre?
- Vi må bygge gode studentorganisasjoner, være åpne og vi må tilby aktiviteter, om det måtte være gjennom idrettslag eller andre ting. Får man nok å velge i, så finner man mest sannsynlig noen med de samme interessene. Da er det lettere å få seg venner, og man blir kanskje mindre ensomme. Vi må prøve å skape gode miljøer. Man skal bli godt mottatt som student i Trondheim, fortsetter Munkvik.
Eldbjørg (25) fra Melhus: - Tanken på å fullføre for mamma var det eneste som holdt meg oppe
Ny undesøkelse
Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) gjennomføres hvert fjerde år på landsbasis. Det er denne undersøkelsen som har vist at mange studenter sliter. Nylig ble det i forbindelse med årets undersøkelse holdt et temamøte i studentrådet. Der ble viktigheten av forebyggende tilbud diskutert.
- Vi har snakket litt om hva Sit, NTNU og kommune har av tjenester rettet mot studenter. Målet er at vi skal være litt i forkant av undersøkelsen som blir publisert i september. Da må vi finne ut av hva vi er gode på, og hva vi kan forbedre oss på, forteller Thomas Krogstad Eriksen, leder av Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim.
Kommunikasjon. Det ble i møtet påpekt som en av de viktigste faktorene, også med tanke på forebyggende arbeid.
- Vi må passe på at studentene vet hvilke tilbud vi har å tilby. Samtidig er det viktig at vi jobber med å forebygge at folk havner i den situasjonen at de må oppsøke hjelp.
- Vi også en stor mulighet til å nå ut til flere. Vi har en del like tilbud i dag, fortsetter han, og sikter til både helsetjenester og aktivitetstilbud.
Krogstad Eriksen forteller at de er spente på resultatene av undersøkelsen. I år har mange flere svart på den enn tidligere.
- Vi tror jo at tallene kan være ganske dystre, men vi håper at det ikke stemmer. Spesielt på spørsmål om ensomhet og alkoholproblemer ønsker vi gjerne å se endringer på, så vi er spente.