En undersøkelse gjort av Norstat for Too Good To Go viser at personer i aldersgruppen mellom 18 og 25 år ikke er like opptatt av matkasting som resten befolkningen.

Mens 40 prosent av befolkningen som helhet svarte at de «i stor grad» har et bevisst forhold til det å kaste mat, gjelder dette kun 25 prosent av de unge.

To ulike merkinger

Samtidig viser funnene at de unge kaster mindre mat enn før koronakrisen. Ifølge seksjonssjef i Mattilsynet i Trondheim og omland, Anne-Britt Haugen Østeraas, er ikke det å spise mat som tilsynelatende har gått ut på dato, nødvendigvis farlig.

Ifølge matvett.no viser beregninger at nordmenn kaster 385 000 tonn mat hvert år. Forbrukerne står for halvparten av dette. Har du datoskrekk, og er blant dem som kaster mye, kan det dermed være lurt å lese videre.

– Det finnes to forskjellige holdbarhetsmerkinger. Det ene er «best før» og brukes på de fleste matvarer. Det betyr at kvaliteten på matvaren er god fram til denne datoen, men at den også kan spises etter, sier Haugen Østeraas.

Seksjonssjef i Mattilsynet i Trondheim og omland, Anne-Britt Haugen Østeraas. Foto: THERESE ALICE SANNE

Den andre holdbarhetsmerkingen er «siste forbruksdag».

– Lett bedervelige matvarer og varer som har temperaturkrav blir merket slik.

Haugen Østeraas forklarer at butikkene ikke har lov til å selge matvarer som er over siste forbruksdag. Det har de lov til med varer som er stemplet «best før».

– Har butikken mye mat som er stemplet med «best før» skal de imidlertid ha styring på at kvaliteten er god.

– Ikke nødvendigvis farlig

Typiske varer stemplet med «siste forbruksdag» er kjøtt, fisk, ost og annet pålegg, ifølge Haugen Østeraas.

– Åpne, lukt og smak på maten hvis du er i tvil. Noen varer kan stå lenger dersom de ikke er åpnet. Biff og annet kjøtt kan være gode noen dager senere, mens annen mat kun holder seg dersom pakningen ikke er åpnet. Har du mat som er lett bedervelig, og som du er usikker på, kan det være lurt å varmebehandle dem. Da drepes bakteriene og holdbarheten økes, sier Haugen Østeraas, og legger til:

– Det er ikke nødvendigvis farlig å spise mat som har gått ut på dato. Produsentene har satt «siste forbruksdag» ut ifra mikrobiologiske hensyn. Det vil si at etter den datoen kan mikroorganismer i maten gjøre deg syk.

Typiske varer som holder lengre enn datoen tilsier er hermetikk, tørrvarer og pasta. Foto: Lise Åserud/NTB

Varer som er stemplet med «best før», og som gjerne holder seg en god stund etter denne datoen, er pasta, tørrvarer, hermetikk, kjeks og olje. Egg tåler også å stå noen dager over, ifølge Haugen Østeraas.

Matportalen skriver på siden nettsider at grønnsaker holder seg lengst og best dersom de blir oppbevart hele. Unngå også å sette varme gjenstander inn i kjøleskapet. Pakk inn og sett maten i kjøleskapet når den er kald.

Dårligere økonomi

I en pressemelding fra Too Good To Go peker leder i folkebevegelsen «Spis opp maten», Mette Havre, på at det er rart at unge ikke er mer bevisste på matkasting.

– De har blant annet dårligere økonomi enn eldre aldersgrupper, og vi vet at det er mye penger å spare på å bruke opp rester og ha et mer oppmerksomt handlemønster. Samtidig har de bodd hos foresatte mesteparten av livet og ikke vært så vant til å bruke penger på mat.

Denne artikkelen er publisert hos Trd.by tidligere, men deles på nytt til glede for nye lesere.